I dag presenterer FNs spesialrådgiver for urfolkssaker, James Anaya, en rapport om samenes kår for verdensorganisasjonen.
Rapporten karakteriseres som historisk, fordi FN aldri tidligere har undersøkt samenes kår på en så grundig måte.
Den gir også samiske politikere støtte i en rekke kontroversielle krav, blant annet i forhold til landrettigheter og kystfiskeavtalen.
Oppfordrer til ny vurdering av kystfiskeretten
I rapporten tar spesialrådgiveren opp en rekke saker som har skapt kraftig politisk debatt i Norge. Han understreker blant annet at Norge må klargjøre bedre samenes krav til land og ressurser.
I tillegg ber han om en ny vurdering av retten til kystfiske utenfor Finnmark.
- Les også:
- Les også:
– Staten bør følge opp
Leder i Norske Samers Riksforbund, Aili Kesikitalo, mener det er naturlig at staten følger rådene fra Anaya.
– Norge har jo vært en forkjemper for oppbygging av internasjonale systemer som FN. Og Norge holder menneskerettighetsfanen høyt i utlandet. Så jeg håper man fra norsk side ser dette som nyttige tilbakemeldinger i saker som kan være vanskelige, sier Keskitalo.
– Oppfølging avgjørende for norges troverdighet
I Samerådet mener de det vil gå på troverdigheten løs, dersom Norge ignorerer innholdet i rapporten, sier Mattias Åhren, som er leder for Samerådets menneskerettighetsgruppe.
– Rapporten må tas seriøst, ellers mister man all internasjonal troverdighet. Det nytter ikke for Norge å komme med kritikk mot brudd på menneskerettigheter i for eksempel Kina og Sudan, hvis man selv skiter i kritikk fra FN, sier Åhren.
Har liten juridisk betydning
Det er opp til norske myndigher selv om de vil følge rådene fra FN. Det sier statsviter ved universitetet i Oslo, Anne Julie Semb.
– Den politiske betydningen av en slik rapport er nok større enn den juridiske. Men jeg vil understreke at norske myndigheter nok tar denne typen rapporter på alvor og leser nøye gjennom innholdet, sier Semb.
