Hopp til innhold

– Åpner også for kriminelle

Den norsk-russiske grensen kan snart bli helt åpen for grenseboere i nord. Det er både fordeler og ulemper ved det, tror en grenseboer.

Grensestasjonen mellom Norge og Russland på Storskog ved Kirkenes
Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Norske og russiske myndigheter nærmer seg en avtale som vil åpne opp den norsk-russiske grensen i nord.

Avtalen kan gjøre at russere og nordmenn som bor tett ved grensen, slipper å søke om visum for å dra til nabolandet - ved at de får et såkalt grenseboerbevis. Den visumfrie sonen vil være i Sør-Varanger kommune og i det russiske Petsjenga-området.

Litt skeptisk

Thorvald Brochs i Sør-Varanger er gift med en kvinne fra Rajakoski, som er like over grensa på russisk side. Han tror han at grenseboerbeviset kommer til å være en fordel for mange.

– For de norske som kommer til Russland på besøk, så er det en gunstig ting. Man slipper byråkratiet med å søke visum når man har grenseboerbevis. For handelstandene på begge sider av grensen vil det også være gunstig, for de får et mye større kundegrunnlag.

Man han er også litt skeptisk til at grenseboere snart kan slippe å søke om visum for å dra til nabolandet.

– Jeg stiller meg litt skeptisk, for der kan være miljøer vi ikke ønsker hit. Det kan bli lettere for kriminelle og for forskjellig smugling.

– Åpner ikke adgang til Rajakoski

Brochs trenger nå visum når han skal til Russland, men han tror ikke at grenseboerbeviset kommer til å åpne alle grenser for ham.

– Jeg kan kjøre til Nikel og videre til Murmansk med det vanlige visumet. Når jeg skal opp til Rajakoski, som er en lukket grensesone ved Pasvik-elva, da må jeg ha en spesiell tillatelse og det regner jeg med at jeg fortsatt må ha selv om jeg får et grenseboerbevis. Det vil ikke åpne adgangen til Rajakoski.

– Får en åpen situasjon

Selv Brochs selv fortsatt kommer til å trenge denne spesielle tillatelsen for å komme seg til konas familie, så tror han at andre kommer til å ha nytte av grenseboerbeviset.

– De som har kone for eksempel i Nikel får en åpen situasjon. De kan bruke grenseboerbeviset. Men de russiske damene som er gift i Norge har ikke behov for grenseboerbevis, sånn som min kone. Hun har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge og med den tillatelsen kommer hun seg enkelt til Norge og når hun skal til sitt hjemland, så trenger hun ikke papirer. Grensen er åpen for henne i dag.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP