Hopp til innhold

– Åpner også for kriminelle

Den norsk-russiske grensen kan snart bli helt åpen for grenseboere i nord. Det er både fordeler og ulemper ved det, tror en grenseboer.

Grensestasjonen mellom Norge og Russland på Storskog ved Kirkenes
Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Norske og russiske myndigheter nærmer seg en avtale som vil åpne opp den norsk-russiske grensen i nord.

Avtalen kan gjøre at russere og nordmenn som bor tett ved grensen, slipper å søke om visum for å dra til nabolandet - ved at de får et såkalt grenseboerbevis. Den visumfrie sonen vil være i Sør-Varanger kommune og i det russiske Petsjenga-området.

Litt skeptisk

Thorvald Brochs i Sør-Varanger er gift med en kvinne fra Rajakoski, som er like over grensa på russisk side. Han tror han at grenseboerbeviset kommer til å være en fordel for mange.

– For de norske som kommer til Russland på besøk, så er det en gunstig ting. Man slipper byråkratiet med å søke visum når man har grenseboerbevis. For handelstandene på begge sider av grensen vil det også være gunstig, for de får et mye større kundegrunnlag.

Man han er også litt skeptisk til at grenseboere snart kan slippe å søke om visum for å dra til nabolandet.

– Jeg stiller meg litt skeptisk, for der kan være miljøer vi ikke ønsker hit. Det kan bli lettere for kriminelle og for forskjellig smugling.

– Åpner ikke adgang til Rajakoski

Brochs trenger nå visum når han skal til Russland, men han tror ikke at grenseboerbeviset kommer til å åpne alle grenser for ham.

– Jeg kan kjøre til Nikel og videre til Murmansk med det vanlige visumet. Når jeg skal opp til Rajakoski, som er en lukket grensesone ved Pasvik-elva, da må jeg ha en spesiell tillatelse og det regner jeg med at jeg fortsatt må ha selv om jeg får et grenseboerbevis. Det vil ikke åpne adgangen til Rajakoski.

– Får en åpen situasjon

Selv Brochs selv fortsatt kommer til å trenge denne spesielle tillatelsen for å komme seg til konas familie, så tror han at andre kommer til å ha nytte av grenseboerbeviset.

– De som har kone for eksempel i Nikel får en åpen situasjon. De kan bruke grenseboerbeviset. Men de russiske damene som er gift i Norge har ikke behov for grenseboerbevis, sånn som min kone. Hun har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge og med den tillatelsen kommer hun seg enkelt til Norge og når hun skal til sitt hjemland, så trenger hun ikke papirer. Grensen er åpen for henne i dag.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.