Hopp til innhold

Ungdom med selvmordstykke

Onsdag har Tana kulturskole premiere med sitt stykke om selvmord. – Et vanskelig tema som har krevd store forberedelser, forteller instruktør Ebba Joks.

Fra forestillingen "Blå himmel, grønn skog"
Foto: Kulturskolen i Tana

GULDAL: TEÁHTERBIHTTÁ IEŠSOARDIMA BIRRA

Teahterjoavkku bagadalli Ebba Joks

INSTRUKTØR EBBA JOKS

Foto: Ánne Olli / NRK

– Jeg hadde mange runder med leger, psykiatere, psykologer og andre fagfolk, før vi bestemte oss for temaet. Deres råd var entydig; det er viktig å snakke om selvmord, forteller Joks.

13 ungdommer fra Tana har vært med på å sette opp forestillingen "Blå himmel, grønn skog" av Bjørn Teigen.

Landsomfattende prosjekt

Tana ungdom spiller "Blå himmel, grønn skog"
Foto: Kulturskolen i Tana

De er med i et landsomfattende prosjekt som kalles for DUS (Den unge scenen). DUS ble opprettet i 2003 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge, og bestiller og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom, som fremføres av ungdom.

Det arrangeres festivaler i syv deltakende regioner, og en nasjonal festival i Oslo for utvalgte grupper.

– Dette er stort

I år blir det gjennomført åtte regionale festivaler. Hålogaland Teater er med som ny partner i DUS, og de er først ute med regional festival i denne DUS-runden. Den går av stabelen i Tromsø 20-22. februar. Her skal sju grupper vise sine forestillinger. Og blant disse er teatergruppa fra Tana.

– Dette blir stort, og vi gleder oss enormt, sier Ebba Joks.

Egenkomponert musikk

Helge A. Ravna og Andreas Gundersen, Tana

MUSIKK-KOMPONISTER: Helga A. Ravna og Andreas Gundersen

Foto: Kulturskolen i Tana

Seks elever er skuespillere, fem er dansere og to er komponister og musikere.

– Vi er utrolige heldige som har eminente unge musikere Helge A. Ravna og Andreas Gundersen med oss. Helt siden oktober har de jobbet med å komponere egen musikk som er av slik kvalitet at det i seg selv gjør forestillingen verd å se, forteller Joks.

Starter med begravelse

I forestillingen møter vi fem venner som står igjen etter en begravelse. De har nettopp sett kisten med Ine bli senket ned i graven. Før var de seks, nå er de fem.

Ine ble funnet livløs i en elv. Hun hadde på seg en hvit kjole. Rundt halsen hadde hun kjedet de fem ga henne i bursdagsgave. Alle andre har dratt fra begravelsen, men de står igjen. De står igjen fordi de ikke helt kan forstå at Ine er død. Ine som var god i alt og som var så rask på 60 menteren er borte.

Fagfolk til stede

– Både før og etter forestillingen blir det fagfolk til stede for samtaler for de som måtte ønske det. Disse er kommunelege Sigrunn Winterfelt, psykiatrisk sykepleier Annie Henriksen og Yngve Johansen som er prosjektleder i selvmordsprosjektet "Åpenhet og nærhet", forteller Ebba Joks.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK