Arbo Høeg var professor i botanikk, og en etterhvert ofte benyttet radiostemme i NRK. I NRK Gull har vi tidligere sendt foredraget der Høeg forteller om en ekspedisjon til Spitidalen i Himalaya for å lete etter plantefossiler.
Nå sender vi Høeg's annet foredrag fra samme ekspedisjon. I dette foredraget formidler han sine observasjoner av folkene som bor i Spitidalen. I 1953 forteller Høeg om landsbyer som ligger på 3-4000 m.o.h. - og livet her er ikke enkelt. Deres store utfordring i hverdagen var å skaffe brensel i et område der det nesten ikke finnes skog. Det finnes ikke nok brensel til å varme opp husene, forteller Høeg. All brensel går med til å lage mat. For å minimere varmetap, har husene deres bare små glugger til å lufte med. Om vinteren, når landsbyboerne er isolert av snø og is i flere måneder, og holder seg mye innendørs - ja da må atmosfæren inne i huset bli forholdsvis tett, filosoferer Høeg.
Spitidalen er i dag en del av Lahul og Spiti-distriktet i den indiske delstaten Himachal Pradesh, lengst i nord i India, på grensen mot Tibet. "Himachal" betyr snødekt fjell, og snø er det som nevnt rikelig av om vinteren. Folk lever for det meste av landbruk, hagebruk og noe skogbruk der det finnes skog. I nyere tid har myndighetene i Himachal Pradesh satt i gang skogplantingsprogram for å bekjempe erosjonen i området og slik bidra til å beskytte Himalayas skjøre økosystem.
Religion betyr mye for folket i Spitidalen, og mens hinduismen dominerer både i Himachal Pradesh og ellers i India, er folk i Spitidalen buddhister. De har mye religiøs kultur til felles med sine tibetanske naboer. Ove Arbo Høeg forteller om de mange templene og klostrene han besøker. Han merker seg hvordan bønneflaggene setter sitt preg på landsbyene. På flaggene står korte bønner som den veifarende skal lese, og tanken er at slik får vandringsmannen del i bønnen, bevisst eller ubevisst.
I samme halvtime blir det også tid til et klipp fra Naturens verden anno 1980. Her kåserer Ove Arbo Høeg om grantreet, men det gjør botanikeren ikke først og fremst fra et vitenskapelig synspunkt. Skal vi tro Høeg, er nemlig grantreet svært så barnevennlig. Tenk på konglekuer, og på kvae, eller koe - gamledagers tyggis. Ungene var svært så fornøyde når de fikk tak i "godkoe". Andre ganger var det bare "dritkoe" å få. Det ligger i navnet at den kvaen ikke var spesielt populær.
Hør professor Ove Arbo Høeg fortelle om Spitidalen og grantreet, første gang mandag 17. desember 2007 kl. 06.00. Første reprise går torsdag kl. 15.00.
