Vil vite hva staten krever for å punge ut

– Er det bare prisen som teller, eller tar man også hensyn til kvaliteten, kulturminnene, langsiktigheten i prosjektet og buytviklingselementet? Gi oss en modell, heller enn å la oss krangle om de femti prosentene, sier Dag Skansen.

Gruppelederen for Høyres bystyregruppe sier han har forståelse for at staten stiller spørsmål ved hvordan pengene brukes når de går inn med økonomisk støtte til samferdselsprosjekter i storbyene.

Det tredje byggetrinnet for Bybanen i Bergen fører banen frem til Flesland i 2016. Det fjerde er bygging av bybane til Åsane, et prosjekt staten har varslet de vil dekke inntil femti prosent av kostnadene til.

Nestleder i Stortingets transportkomité, Abid Q. Raja (V), skapte sterke reaksjoner da han tirsdag sa at Bergen ikke kunne forvente full støtte til fjerde byggetrinn hvis de velger den fordyrende tunnelen gjennom sentrum.

– Jeg skjønner at det reageres på Rajas uttalelser. Men jeg er mer opptatt av hvilke kriterier staten bruker for å bestemme seg når de skal støtte prosjektene, sier Skansen.

– Vet ikke hvilke vurderinger staten gjør

Gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) har regjeringen satt av 26,1 milliarder kroner til satsing på kollektivtransport i storbyene.

Blant annet har samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sagt at staten vil dekke inntil femti prosent av Bybanen fra Bergen sentrum til Åsane, som er kostnadsregnet til rundt seks milliarder kroner.

Men den nye traseen blir dyrere dersom det bygges tunnel gjennom sentrum i stedet for å legge skinnene over Bryggen, og både Solvik-Olsen og samferdselspolitikerne på Stortinget varsler at valg av «ekstravagante løsninger» vil trekke ned prosentandelen staten går inn med.

Bergenspolitikerne skal etter planen bestemme seg for trasé før sommeren, før søknaden om statlig pengestøtte sendes. Den lokale Høyre-toppen Dag Skansen mener Bergen burde fått tydeligere signaler fra staten før vedtaket fattes.

– Uansett hvilken beslutning vi faller ned på, vet vi jo ikke hvilke vurderinger staten gjør. Jeg forventer egentlig at statsråden kommer frem med hvilke kriterier han legger til grunn når han fordeler disse midlene, sier Skansen.

– I Stavanger og Trondheim pløyer man mark

Han foreslår en anbudsmodell der ulike faktorer vektes prosentvis.

– Men vil ikke det lokale selvstyret over samferdselsprosjektene lide hvis listen av kriterier fra regjeringen blir for lang?

– Nei, det skal fortsatt bestemmes lokalt, men vi må vite hvordan milliardene som ligger i NTP skal fordeles før vi skriver søknaden, sier Høyre-toppen.

Han mener også staten ikke bør låse seg til å gi maksimalt femti prosents støtte til alle byer i Norge.

– Kollektivutbygging i byer som Stavanger og Trondheim handler i stor grad om å pløye mark. Bergen har særskilte utfordringer med topografien og kulturminnene. Hvis man da låser seg til de femti prosentene for alle byer, er det jo bare å innse at det ikke er transportmessig lønnsomt å bo i Bergen, mener Skansen.

– Det tar tid å utforme nye ordninger

Statssekretær John-Ragnar Aarset (H) i samferdselsdepartementet sier femti prosents statlig medfinansiering representerer en ny og mer ambisiøs linje enn det den forrige regjeringen la seg på. Han mener derfor det er vanskelig å svare på om dialogen mellom stat og kommune fungerer som den skal i slike saker.

Aarset viser til at departementet er i ferd med å erstatte «bypakkene» og «belønningsavtalene», som Bergen og andre storbyer har i dag, med nye bymiljøavtaler.

– Det er som del av disse vi ser for oss at det statlige femti prosents-bidraget til kollektivinvesteringer skal komme inn. Det tar litt tid å utforme helt nye ordninger. Det håper jeg alle har forståelse for, sier Aarset.

Har ikke fastsatt kriteriene

I gjeldende NTP fra forrige regjering heter det at bymiljøavtalene «skal inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordnede arealføringer som bygger opp under miljøvennlig transport».

Statssekretærens partifelle i Bergen skulle altså ønske seg mer konkrete og vektede kriterier for tildeling av midler. Det kommer, sier Aarset, men ikke tidsnok til at Skansen og co. får dem før de søker om bybanestøtte.

– Bergen bør vurdere trasé og konsept for Bybanen ut i fra hva en selv mener er et optimalt prosjekt, og ut i fra at en selv skal være med å finansiere. Vi sier ikke noe om hva som ligger i kriteriene for det statlige femti prosents-bidraget nå, siden samferdselsdepartementet og regjeringen ikke har fastsatt dette ennå, sier Aarset.

Lobbyerte for maksimal statsstøtte

Byutviklingsbyråd i Bergen, Filip Rygg (KrF), er den som har mest dialog med departementet i bybanesaken. Han er langt fra like urolig for formuleringene i bybanesøknaden som Skansen.

– Dette er nok den saken jeg har visst mest om på forhånd, først og fremst grunnet det som står i forrige NTP og de signalene som ble gitt da, sier Rygg.

Han kaller signalene om femti prosents statlig dekning et «fantastisk løft», etter at Bybanen til Lagunen kun fikk ti prosent.

– Fordelingen av statlige midler er en interessekonflikt mellom hele landet, men det er jo slik det demokratiske systemet er. Det krever en god del lobbyisme, og man vil aldri få en blankofullmakt på forhånd. Men til Bybanen til Åsane lyktes vi i å etablere en sannhet om at staten skulle finansiere halvparten, sier Rygg.

– Staten vil selvsagt ha en mening

Han medgir at han er spent på enkelte detaljer i statens behandling av søknaden, men fokuserer mer på hvilke summer han kan forvente å få til fremtidige prosjekter.

– Bybanen skal jo videre, og det er blant annet viktig for oss å vite hvilket tempo vi kan legge opp til i utbyggingen til Fyllingsdalen, sier byutviklingsbyråden.

Og Bergen kan heller ikke forvente å få bestemme alt alene når den tid kommer, varsler statssekretær John-Ragnar Aarset.

– Staten vil selvsagt ha en mening om de lokale prosjektene når vi kommer så langt at vi skal sitte sammen med de aktuelle byene og utforme en avtale, sier han.

• LES OGSÅ: – Bergen forventer for stort lokalt selvstyre