I dag meldte Norges største regionsavis om at hver femte journalist må kuttes på grunn av sviktende økonomi. Samtidig viser skattelistene at Schibsted-toppene hadde millioninntekter i 2014.
– Vi har tidligere gått ut og sagt hva vi mener om lederlønningene, og det handler om at de vokser kraftig i en tid hvor man nedbemanner. Det er i beste fall umusikalsk, sier klubbleder Dag Idar Tryggestad i BT.
- Schibsted presenterer kvartalsresultat:
Tryggestad sier «det nærmer seg en grense for hvor mye man kan kutte før det rammer produktet vårt».
– I redaksjonen sitter det en gjeng som jobber beinhardt hver dag for å levere god journalistisk kvalitet. Og nå vet vi at mange av dem ikke kommer til å få den muligheten videre. Det er trist, sier Tryggestad til NRK.
Avisen må redusere kostnadene med 30 millioner kroner neste år, noe som utgjør 25 til 30 årsverk.
Redaksjonsklubben legger ikke skjul på at de håper at også lederne bidrar med sitt under nedskjæringsprosessen.
– Vi har ledere på ulike nivåer. Vi er først og fremst opptatt av å følge med lederlønnsutviklingen lokalt. Jeg håper konsernet viser klokskap når vi står i en slik situasjon, sier Tryggestad.
Høye inntekter
Skattelistene for 2014 viser at blant annet konsernsjefen i Schibsted ASA, Rolv Erik Ryssdal, hadde en årsinntekt på 14,2 millioner kroner. Årslønnen hans er rundt tre millioner, resten stammer trolig fra aksjegevinst av Schibstedaksjer, ifølge Medier24.com.
– Mange syns det er rart, og kanskje enda flere tenker at det er grotesk, at noen tjener svært mye og får store lønnsøkninger i slike tider, sier Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag.
Spence legger til at Schibsted er et internasjonalt konsern hvor medievirksomheten konkurrerer med store internasjonale konserner. I slike selskaper er man «opptatt av å ha de beste lederne, og ikke de nest beste.»
– En konsekvens blir at konsernsjefen vil få høye lønninger også i Norge, sier Spence.
- LES OGSÅ:
– Lønnen deres er kjempehøy, og blant de høyeste i Norge. Sånn sett må det også være et visst samsvar med det nivået man er på og det som er vanlig og akseptert i Norge, legger han til.
Færre ledere
Lederen i Norsk Journalistlag mener det helt sikkert kunne vært færre ledere i de ulike mediebedriftene.
– Det er ganske stor forskjell i antall ledere i ulike konsern. Når antall journalister går ned så er det en selvfølge at det også må bli færre mellomledere og toppledere, sier han til NRK.
Samtidig vil han ikke be noen gå ned i lønn, men han vil be ledelsen i alle selskaper om å gå foran og ta minst den samme byrden selv.