– Det må ha vært et lite helvete. De fleste tapte alt, og måtte trekke innover. Og det verste vi vet, er å måtte gi oss, og trekke oss tilbake, sier Åge Rosendal, tidligere brannmester ved Bergen hovedbrannstasjon.
Lørdag 15. januar 1916 antente et stearinlys en tjæreball i en sjøbod på Strandkaien i Bergen. Bygget ble overtent, og i vinden spredte ilden seg raskt.
Utpå kvelden stod hele kvartalet mellom Strandgaten og Markeveien i full fyr. Så røk forretningsbyggene på begge sider av Torgallmenningen.
– Stormen raste, flammene knitret, hus styrtet sammen. Det var som om alle Helvetes porter var åpnet, fortalte skipsrederen og forretningsmannen Erik Grant Lea til NRK i 1966.
- Mange mener brannen også hadde positive sider:
RAMMET HARDT: Slik så Strandkaien i Bergen ut etter bybrannen i 1916.
Foto: Olai Schumann Olsen/Bodini / Bodini– Jeg tenker det har vært en hektisk kveld
Folk over hele byen måtte opp på takene for å slukke de stadige branntilløpene på grunn av gnistregnet. Lenge stod Den Nationale Scene og Hotel Norge i fare.
Brannvesenet fra alle byens stasjoner og flere hundre frivillige kjempet alt de kunne for å stoppe brannen, men gikk på tap etter tap.
– I dag har vi biler som vi raskt kan snu. Når man har hester, og skal reorganisere seg ... Jeg tenker det har vært en hektisk kveld, sier dagens brannsjef i Bergen, Johnny Breivik.
Se dagens brannmenn gjenskape bybrannen:
GJENSKAPTE STORBRANNEN: Dagens brannmenn i Bergen gjenskapte bybrannen.
Viser beredskapsutviklingen
380 bygninger gikk tapt og 2.700 mennesker ble hjemløse etter brannen.
Fredag ble den gjenskapt av brannsjef Breivik og kollegaene, som rykket ut med hester og samme utstyr som brannmannskapene i 1916 hadde.
Forskjellen i brannberedskap fra 1916 til i dag kan publikum få mer detaljert innsyn i fra tirsdag av. Da åpner utstillingen «Bergen brannvesen anno 1916 og 2016» i den gamle Hovedbrannstasjonen.
- Les også:
