Vever for bønder og borgerskap

Bleik desembersol hviler over det to hundre år gamle gårdstunet på Nordre Grinaker, en kort avstikker fra riksveg 240 i Brandbu på Hadeland. Førjulstida er travelt for 25-årsjubilanten.

De må rekke å produsere 400 meter damaskduk før jul i det mekaniske veveriet i den gamle låven. Den brede veven har ikke vært i bruk siden de vevde dukene til rådhuset i Oslo ved årtusenskiftet, men nå er den i virke igjen.

Damaskduken skal sømmes og ferdigstilles ved Tingvollfirmaet Kriar Vev før Erna Solberg kan sette seg til bords i statsministerboligen når julen ringes inn.

Familiebedrift

– Takket være svigerfars optimistisme og svigermors sterke røtter i en vevefamilie, så Grinaker vev dagens lys for nøyaktig 25 år siden, sier Gro Lyngstad. Hun tar seg tid til en rask kaffekopp, men må stadig bistå alle som er innom for å gratulere, handle litt og bare nyte atmosfæren i den gamle tømmerbygningen.

Jo og Gro er iført hver sin busserull, Gro i gammelrosa. Hun får god hjelp av svigermor Elin som fortsatt bor på gården etter at mannen gikk bort. Svigermor liker å være til nytte og hjelper til både med håndveving og kaffeservering. Hun er datter av Kristian Oxaal som vevde Heibergteppet i Stortinget. 78-åringen er stolt av livsverket og glad for at sønnen Jo og kona Gro har videreført Grinaker vev.

Fra hjemmeveving til storproduksjon

Håndvevd stoff til klær og inventar har vært benyttet i århundrer, og på Hadeland har de en lang vevtradisjon. Fra 1923 overtok Hoffsbros tekstilfabrikk det meste av de hjemmevevde tekstilene i regionen og særlig ble det blå busserullstoffet populært. Fra 1955 startet fabrukken med ferdigsydde busseruller som slo godt an blant bøndene i flatbygdene.

Trønderparet Kåre og Elin Lyngstad kjøpte Nordre Grinaker gård i i Brandbu tidlig på 1970-tallet og flyttet dit med 4 barn. Etter omfattende restaureringsarbeid og gårdsdrift i flere år, besøkte de Klässbols veveri i Arvika og gnisten ble tent. De bestemte de seg for å satse på vevproduksjon og fikk liv i en nesten utdødd busserullproduksjonen i 1989.

Den blide pensjonisten syns veving er bedre trim enn kryssordløsing og jakter fortsatt på nye mønstre til ullstoff i mønsterbøker fra 1849. Pensjonisten har brukt mange timer på å omsatte svartsømbroderi til vev.

Se video: Siste veving

Sønnen og kona viderefører livsverket

25 år senere er det fortsatt blått busserullstoff i vevene, men det har dukket opp flere innslag av farger, og sømmen har fått større variasjon. Og så vever de kilometervis med damask- og dreielduker. De vever puter med mønster fra de opprinnelige hullkortene som var i en dansk vev som Kåre og Elin anskaffet den gang de startet opp. Alle produkter veves i naturfiber.

Jo og Gro Lyngstad hadde begge trygge jobber i bank i hovedstaden da de møttes på firmafest. Gro hadde to barn fra før, og de ble med da hun og Jo overtok gården og vevbedriften etter foreldrene hans Kåre og Elin Lyngstad i 2006. Flere barn kom til og bedriften har vokst seg stor nok til å fø familien og 2-3 ansatte.

I den gamle låvebygningen står de mekaniske vevene som faren til Jo skaffet fra flere steder i Europa. Lydnivået er høyt, men der står Simon fra Eritrea med øreklokker og holder maskinvevene i gang. Han vokter over renninger og spoler, og det blå busserullstoffet vokser gradvis. Jo Lyngstad går opp ei trapp og der står den største veven. Den skal altså veve 400 meter damaskduk i nesten 2, 5 meter bredde, før jul.

Se video:

Gode hjelpere fra lokalmiljøet

Grinaker vev har egen systue der Britt Bildengjerdingen sørger for at alle stoffene tar form som plagg, puter eller duker. På veggene i tømmerstua henger store flotte veggtepper, noen med artige slagord, andre med mønster av ukjent opprinnelse. Mange av dem er håndvevd av Gerd Kolstad. Hun var med fra oppstarten og har akkurat pensjonert seg. Hun har allikevel en vev hjemme som ikke står ubrukt.

Innerst i håndvevstua sitter Leiv-Otto Marstrand konsentrert over renningen og lar seg ikke affisere over kundene som kikker innom. Han er leid inn for anledningen og må bli ferdig med 15 meter veststoff til Østfoldbunaden. Deadline er 31. desember og fortsatt gjenstår fire meter. Kyndige hender skyver skyttelen i renningen, han tror det skal gå greitt.

Damask og busserull for statsråder og kongehus

Grinaker vev sydde damaskduk med servietter som en bærumsmann ga kronprinsparet i bryllupsgave i 2001. De håper på flere store oppdrag fra det offisielle Norge.

Kjell Magne Bondevik er den eneste statsministeren som har besøkt Grinaker vev, men statsrådene i tre regjeringer har fått hver sin busserull som er vevd og sydd der.

Les også: Vev om Osebergdronningen

Anne og Torstein Dahl har ofte vært innom Nordre Grinaker og har fulgt utviklingen fra Elin og Kåre tok over. De får seg litt marsipankake og en kaffetår og kikker på vareutvalget om det er kommet noe nytt siden sist. Busseruller og store damaskduker er kostbart, men de bruker det de blå plaggene flittig og gir damask i gave til barna.

Driverne av Grinaker vev sier de kan se en økende interesse for håndarbeid og naturmaterialer blant folk flest. Ikke overraskende syns hun at for mange velger de billigste løsningene uten å skjele til god kvalitet eller varighet.

– I den gale verden vi lever i med Plastic Fantastic vil det vokse opp et behov for ekte vare, sier Gro Lyngstad.

Og det er kanskje liv laga for gode håndverkstradisjoner også i 2014. Ihvertfall hvis du er vokst opp i Lyngstadfamilien. Alle de fem barna tilø Jo og Gro vevde sitt eget bilde før de var fylt 8 år, og det med tynn tynn sytråd. Det krever tålmodighet og ekstrem nøyaktighet når du vever kompliserte mønstre på gamle vever.

Gro og Jo Lyngstad håper at de har overført gleden over godt håndverk til ungene sine. De hjelper til i travle perioder.

– Ungene syns det er mye jobb for lite penger, men de to eldste har faktisk begynt å ønske seg vevde gaver, sier hun fornøyd. Etter at de begynte med nettbutikk har Grinaker vev fått flere og raskere bein å gå på, selv om de ligger litt utenfor allfarveg.

Etterspurt bredde og lengde

Over nyttår skal de viderutvikle produktene, kanskje skape nye ideer. Når de nå har tatt i bruk den brede veven på låven igjen pønsker de på å utvikle nytt mønster som egner seg for ekstra store duker.

– Bredden passer godt på slottet og på store gods i utlandet, sier Gro som har merket etterspørselen fra de som skal dekke større bord enn menigmann.

Telefonen ringer og Gro tar imot bestilling fra ei Hønefosskvinne.

– Hun vil ha 3, 5 meter rød juleduk ferdig fort, noterer hun på en lapp før hun går og hilser på sist ankomne kunde.