Samfunnsforsker: – Bygdelistene er en viktig kanal

Neste år blir det ikke lenger bygdelister i Stor-Elvdal og Tynset, etter at alle representantene i kommunestyret sier nei til gjenvalg. For øyeblikket er det kun i Hamar at en by- og bygdeliste kan kjempe om politisk makt i Hedmark.

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å samle folk til bygdelistene. Politikk tar lang tid og vi sliter både når det gjelder å skape interesse og å rekruttere folk, sier Jan Erik Hirkjølen fra Bygdelista i Stor-Elvdal.

Bygdelista har eksistert i kommunen i 20 år og har hatt ordføreren i 12 år. I 2011 fikk lista inn fire representanter i kommunestyret og hanket inn 20 prosent av stemmene, men også da var det med nød og neppe at det ble ei liste.

– Vi fikk stabla den på beina i siste liten, sier Hirkjølen.

Partipolitisk uavhengig

Ei bygdeliste er en gruppering som stiller kandidater til kommunevalg uten å være del av et landsdekkende politisk parti. Ei slik liste kan være startet på grunn av en politisk sak, der tilhengerne av lista mener at de andre partiene ikke kjemper nok for interessene deres. Ei liste kan også være startet av et ønske om å arbeide politisk uten å være med i et parti.

Den gamle ordføreren i Hedmark, Einar Busterud, gjør til neste år comeback gjennom Bygdelista. Han er ikke lei seg over bygdelistefallet i Hedmark.

• Les også: Einar Busterud gjør comeback - Hedmark og Oppland

– For mer er et politisk parti og en liste et verktøy. Er det ikke behov og interesse for å ha det verktøyet, er det ingen grunn til å bevare det, sier han.

Busterud mener det er opp til velgerne om Bygdelista skal få reell politisk makt i Hamar. Han sier det er bra at listene tenker på lokalsamfunnet.

– De andre politiske partiene er ofte veldig prega av at de må ta hensyn til partiledelsen i Oslo, sier han.

Mener listene vil komme tilbake

Samfunnsforsker ved Høgskolen i Lillehammer, Jon Helge Lesjø, mener bygdelistene i sin natur er ustabile.

– De går raskt opp og ned i oppslutning, knyttet til enkeltsaker eller enkeltpersoner. De etablerte bygdelistene i Hedmark og Oppland hadde en stor tilbakegang i 2011 kontra i 2007, sier han.

Lesjø ligger til at bygdelistene også hadde flere ordførere i begge fylkene ved valget for åtte år siden i forhold til for fire år siden. Han mener likevel det er for tidlig å si at listene kan forsvinne.

– Jeg tror helt sikkert at de vil komme tilbake. Bygdelistene er en kanal som har vært viktig i flere kommuner, sier han.

Usikker situasjon i Oppland

Et medlemsmøte i neste uke vil avgjøre om det blir bygdeliste ved neste kommunevalg i Ringsaker. Lista fikk kun 0,7 prosent av stemmene på en meningsmåling i Hamar Arbeiderblad nylig, kontra åtte prosent i 2011.

I Stange og Elverum er bygdelistene marginalt representert med bare én representant i kommunestyrene, men det jobbes nå for bygdelister i 2015. I Tynset blir det ingen bygdeliste i 2015.

– Bygdelistene i Oppland går gjennom litt av det samme mønsteret. Både i Søndre Land og Gran var det stor tilbakegang i 2011, sier Lesjø.

Han ser derimot optimistisk på situasjonen og viser til to andre eksempler i Oppland.

– I Ringebu og Sør-Fron gikk det bra. I Lom fikk bygdelistene over 30 prosent av stemmene, sier samfunnsforskeren.