Kyllingbonde Terje Hagen i Våler i Hedmark tar en av sine siste runder i fjøset. Her har han har tilbrakt utallige timer de siste 25 årene.
Produksjonen på 15.000 dyr åtte ganger i året er ikke lenger godt nok, så Hagen ser seg tvunget til å gi opp.
– På mandag sendes dyrene til slakteri og etter det blir huset stående tomt. Da får vi se om vi finner noe nytt å bruke det til, sier Hagen.
– Må ta sluttpakke
Før jul ble det klart at Nortura hadde en stor overproduksjon på kylling.
Bedriften valgte å gjøre omfattende grep for å beholde markedsposisjonen i et marked som har bydd på store utfordringer de siste par årene.
Nortura forklarte at de ville fokusere produksjonen i store enheter sentralt på Østlandet. Dermed gikk bønder som bodde langt unna eller hadde små fjøs, slik som Terje Hagen, en uviss fremtid i møte.
– Mange av dem med små og eldre hus har ikke noe annet valg enn å takke ja til sluttpakke. De som har bygd nytt må bare fortsette videre, sier Hagen.
En ønsket utvikling
Om lag 100 av totalt 400 produsenter har sagt ja til sluttpakketilbudet fra Nortura og er i ferd med å gjøre sin siste innsats i fjøsene rundt i landet.
Men det er usikkert om dette er nok, og ifølge Nationen kan Nortura bli nødt til å tvinge ytterligere 50 produsenter til å slutte.
Landbruksminister Jon Georg Dale har forståelse for at situasjonen til Hagen og andre bønder er vanskelig. Men han er tydelig på at en sentralisering av kyllingproduksjonen i større bruk er det beste.
– Situasjonen i kyllingnæringa er krevende akkurat nå og det har jeg respekt for. Men samtidig er det bonden som må utvikle sin egen gård og ikke jeg. Det tror jeg vi skal være glade for, sier han til NRK.
Doblet konsesjonen
Da Terje Hagen startet med kylling var konsesjonsgrensa på 42 000 dyr. I dag er den på 280 000, etter at Stortinget besluttet å fordoble grensa i 2014.
Tre millioner kyllinger har funnet veien ut i butikken fra Hagens fjøs. Men nå er det over.
– Dette har vært levebrødet i 25 år så det blir vemodig å gi seg. Det ble en brå slutt.