– De vil ha et ulvefritt Hedmark

Det var tirsdag at politiet slo til i en nøye koordinert aksjon og pågrep 12 menn fra Hedmark. 70 politifolk deltok i aksjonen. De tolv er siktet for ulovlig ulvejakt eller forsøk på dette. Fire fra Trysil, fem fra Elverum, en fra Stor-Elvdal, en fra Åmot og en fra Engerdal. Politiet har gjort beslag i telefoner, PCer og skytevåpen. Tre er løslatt, men disse er fortsatt siktet.

• Les: Tolv personer pågrepet for ulovlig ulvejakt
• Les: Den ulovlige ulvejakta: – To tidligere involvert i miljøkrim
• Les: Innrømmer ikke ulveskyting

– Vil ha ulven vekk

Førstestatsadvokat Tarjei Istad sier at dette er et miljø som har et meget klart mål:

– Det er folk som har en fellesmålsetning om å ta ut ulv og ha et ulvefritt Hedmark, og som tar det over i handling om sjansen byr seg.

Istad mener at miljøet har brukt ulike metoder for å spore opp ulven, slik at noen kan rykke ut. Han karakteriserer ellers miljøet slik.

• Det er menn
• De er jegere

– Utover det så har ikke jeg noe mer å si om de har en fellesnevner slik sett, sier Istad.

Men han legger til at han mener at noen kjenner hverandre godt, andre ikke fullt så godt. Istad sier at etterforskninga har avdekket et slikt miljø i Elverum og et i Trysil.

– Men det finnes også andre steder i Hedmark, og også i Østfold og Akershus, mener Istad.

Han vil ikke gå inn på om noen av de siktede har vært deltakere i lisensfelling av ulv gjennom kommunale jaktlag, men at dette er en del av etterforskninga. Han vil heller ikke tallfeste antallet ulv politiet mener at jaktlaget skal ha drept, men at det dreier seg om flere ulv.

Forøvrig viser han til skandulv-prosjektet der man tror halvparten av ulven som dør, dør illegalt.

Kommenterer ikke avlytting

Det er mye som tyder på at dette er miljøer som er preget av mye lukkethet. En ny undersøkelse fra forsker Kristin Gangås ved Høgskolen i Hedmark, viser også at det er mye større aksept for ulovlig jakt i Norge enn i Sverige.

Spesielt gjelder dette i kommuner med sterke tradisjoner for storviltjakt. Dette kan vanskeliggjøre politiets arbeid for å avdekke denne typen kriminalitet.

Istad vil ikke gå inn på hva slags etterforskningsmetoder politiet har brukt i denne saken, for eksempel kommunikasjonskontroll:

– Jeg vil ikke si noe mer om hva vi har gjort og ikke gjort i etterforskninga. Det kommer vi tilbake til når saken skrider fram, lover Istad.

Han håper nå at folk som vet noe kommer til politiet:

– Om det finnes konkrete tips og opplysninger så ønsker vi det kommer til Hedmark politidistrikt eller Økokrim, sier Istad.

Han lover samtidig ikke noe amnesti til de som kan ha vært med på noe ulovlig.