I går var det barnetog, korps, sukkerspinn, salutter og fest. Og i dag er det mandag, med færre hurra-rop. Men vi har da markert at vi er en nasjon vi med, noe som kan fylle også mandagsmorgener med takknemlighet; for et arbeid å stå tidlig opp til. For et sikkerhetsnett når helsen trues, - for velferdsstat, demokrati, og frihet til å tro, mene, og ytre det vi tror på.
Det er ingen selvfølge. Faktisk er det privilegier de færreste har. Å være så heldige som vi er, uten å skjønne hvor heldige vi er, det er veldig uheldig.
I går var det 17. mai og neste søndag er det pinse. Det kan tegnes en fin linje fra nasjonaldagen til kirkehøytiden. Begge fortjener fest, takknemlighet, og ettertanke. Begge feirer en grunnlov, som sier noe om hvem vi er, om hva vi har rett til, og hva som forplikter. Vi er bare 5 millioner som kan rope hurra for 17. mai, men over 7 milliarder som kan la seg inspirere over pinsedagens budskap.
Pinsen handler om at Den Hellige Ånd foræres alle. Den åndeligh et som før var forbundet med ytterst få mennesker, de med makt, de med spesielle evner, de hellige, rettroende og utvalgte.
Det var Jesus som satte ånden fri med sitt budskap og sitt liv. Da han døde fortelles det at forhenget som skilte folket fra det aller helligste revnet. Da han sto opp pustet han ånden inn i sine venner. Og på pinsedag slippes det hellige løs blant alle folk. Løs fra institusjonene, løs fra de innflytelsesrike, løs fra kulturene - og ut over alle folk; over barn som voksne, slaver som fri, kvinner som menn.
Det som skjedde var uhørt. Men ikke usagt. Profetene hadde lenge varslet denne dagen. "Se, dager skal komme", sa de, den gang tanken virket absurd: at Gud vil øse sin Ånd over alle mennesker. At loven som da var skrevet i stein, en gang skulle skrives i menneskenes hjerter.
Pinsen er en grunnlovsdag. Dens grunnlov formidler et menneskesyn som mange har klort seg fast i opp igjennom historien, i deres kamp for rettigheter og respekt. Den forteller at hvert enkelt menneske bærer en hellighet i seg, og en gudgitt myndighet med seg. "Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne"…her er vi alle ett. Sånn definerer pinsens grunnlov oss alle.
Og sånn definerer den også vårt lille land. Vårt verdigrunnlag forblir vår kristne og humanistiske arv, slår grunnloven vår fast. Og dermed peker den på at vårt lille land står i en større sammenheng. En skaper vi kan takke for livet, og et kall til å elske vår neste som oss selv.
For det var sånn han oppsummerte hele loven, Mesteren, tilværelsens grunnlov: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv.
Nils Terje Andersen
Musikk: Herborg Kråkevik - "Fagert er landet"
