God tirsdags morgen
I går startet tippeligaen – fotballsesongen her hjemme er dermed sparket i gang. Til glede for mange – i alle fall for de av oss som er glad i fotball.
Men for en bergenser var det en oppstart med svært blandede følelser, nå når laget vårt manglet der oppe i den øverste divisjonen. Nå ble det riktignok spilt en kamp i Fredrikstad i går også – men det blir liksom ikke helt det samme. Ikke ennå.
Nå skal jeg kanskje være forsiktig med å trekke fotball for langt inn morgenandakten, men det er nå med fotball som så mange andre ting i livet. Både på og utenfor banen blir livet sjelden slik man trodde det skulle bli. Både på godt og ondt.
Det kan veksle mellom gleder og sorger. Mine forventninger kan avløses av skuffelser, og når man trodde at man hadde fått orden på ting, så går det plutselig i stykker.
I mine mange år som gateprest i bymisjonen minnet vi hverandre ofte om følgende setninger: Vi skal i vårt arbeid ha et særlig øye for de svakeste – men samtidig vite at vi alle kan være svake
Det handler om roller. Og disse rollene som sterk eller svak, hjelper eller hjelpetrengende, det vet jeg av egen erfaring, og av andres erfaringer, er roller som kan snues på hodet i løpet av veldig kort tid.
Jeg kan ikke vite om jeg om kort tid går på en eller annen landmine i livet, det være seg fysisk eller psykisk- og opplever at jeg rykker ned mange divisjoner natten over. At jeg opplever meg selv som bitte liten, og mitt eneste behov er at noen passer på meg. At noen har omsorg for meg. At de andre i supporterklubben sier at dette skal vi klare sammen. Uten at det på noe som helst måte skal gå på bekostning av min verdi som menneske.
Så om vi sementerer rollene oss mennesker i mellom, og om vi låser oss fast i forestillinger om hvem som er sterk og hvem som er svak. Hvem som er flink og hvem som ikke får det til.. da har vi jo ingenting å gå på den dagen ting endres.
Jeg ønsker meg en raushet som sier at det er lov å ha en dårlig dag, det er lov å gå på en smell. At det er godtatt, og at jeg også er godtatt oppi det hele.
Og i tider der jeg selv har overskudd og krefter til det, så håper jeg å ikke miste av syne de blant oss som sliter lengre nede i divisjonene.
For håpet skal vi ha. Og troen kan ingen ta fra meg. Også når det gjelder opprykk i ordets mange betydninger.
Thor Brekkeflat
Musikk: Elvis Presley - "You'll Never Walk Alone"
