Dagens berømte bibeltekst, fra Første Moseboks 45. kapittel, inneholder fortellingen om en av verdens mest berømte gjenforeninger – om Josef som har havnet i Egypt, om hans brødre som er ansvarlige for at han havnet der, og som møter ham igjen; og om at Josef avslører for dem hvem han er, ber dem hente sin far, som ikke vet at han lever, og som deretter kaster seg rundt sin bror Benjamins hals og gråter.
I teksten forteller Josef om hvordan Gud gjennom ham har reddet utallige mennesker fra å dø, idet han har hjulpet Farao og egypterne å møte uår og tørke. Denne forløsende scenen i en av verdenslitteraturens store fortellinger – som mange vil vite, også udødeliggjort av Thomas Mann i en storslagen roman, Josef og hans brødre, basert på den bibelske fortellingen – handler om svik og løgn, men også om tilgivelse, kjærlighet, viljen til å redde liv og viljen til å dele.
Fortellingen er dramatisk og rørende. Aller mest rørende var det selvsagt for de menneskene det faktisk gjaldt. Vi for vår del leser om hendelsene og beveges av dem, men virkelig viktig og forvandlende blir en slik historie først når vi gjenkjenner noe av oss selv i den, når den virkelig berører oss og angår oss. Får en slik historie oss til å tenke på hvordan vi kan bidra til gjenforening og skape forsoning? Får den oss til å ville lete etter måter vi, ved Guds hjelp, kan rekke ut en hånd til andre på, og kanskje endog redde liv? Får den oss til å lete i vårt indre etter hva det vil si å svike, og hva det vil si å tjene og vise nåde?
Jeg har for egen del tenkt mye på denne problemstillingen i det siste, idet jeg har arbeidet med en bok som blant annet inneholder radioandakter som jeg har holdt, her i NRK. Min medforfatter Asbjørn Bjornes og jeg har forsøkt i denne boken å finne måter å formidle viktige budskap på, som ikke bare skal bestå av pene ord, gode tanker og vakre følelser. Ordene skal treffe, bevege, inspirere, kanskje noen ganger sjokkere. Hvordan gjør vi det?
Utfordringen strekker seg inn i vårt dagligliv og våre møter med hverandre som mennesker. Hvordan berører vi hverandre, fysisk og mentalt, på en måte som virkelig gjør noe med oss? Hvordan går noe fra å være en god historie, et klapp på skulderen eller noen pene ord til å bli noe som virkelig utfordrer oss og gjør noe med oss som mennesker?
I over to og et halvt tusen år har historien om Josef og brødrene hans beveget mennesker, fått dem til å rystes i sitt indre av en dramatisk historie, men derigjennom også til å måtte tenke igjennom hva det vil si å være menneske, og hva det vil si å være medmenneske og leve i kjærlighet.
Josefs møte med sine brødre etter alle årene de har vært fra hverandre – en sterkere tekst kan knapt tenkes: Poenget er at det ikke bare er en god historie. Som tilfellet er med alle de viktigste bibelske tekstene, og med virkelig stor litteratur for øvrig, bør den få oss til å tenke over hvem vi er og hvordan vi handler, ja, hva Gud vil med vårt liv, og, ikke minst, hvordan vi kan finne – og selv spre – kjærlighet, tilgivelse og nåde.
Henrik Syse
Musikk: Rune Larsen - "Kjærlighet fra Gud"