Kanskje tenkte hun at jeg kunne svare, men det kan vel ingen på denne siden av livet. Likevel var spørsmålet så fint i seg selv. Midt i hverdagens trivielle travelhet kom et barn hjem fra barnehagen, og blant alt det rare og fine hun hadde med seg hjem i sekken, i lommene, og i hjertet sitt, dro hun også fram et mysterium, en dør på gløtt. Sånne spørsmål kan åpne himmelens porter. Sånn at man kan merke trekken utenfra, og kjenne lyst til å gå ut i det - ut i mysteriet - sammen med veiviseren på 5 år.
Ofte bruker vi uttrykket englebarn om de snille og veltilpassede. Jeg synes det passer bedre for de som vekker voksne mennesker med umulige spørsmål om store ting. Som om de var sendt av Jesus selv.
Hver gang vi har dåp i kirken leser vi hva han sa om barna. Han gjorde dem til forbilder for oss alle. Selve dåpshandlingen, måten vi gjør det på, er en markering av det. Om man ikke klarer å tro på Gud, og at Gud gjør noe i dåpen, så er likevel vår handling stor nok til å bli glad av. Vi reiser oss i respekt når de minste bæres inn i fellesskapet vårt, som om de var kongelige. Vi omtaler dem som under, og synger om gleden vi kjenner over at de er til. Enda så vant vi ellers er med å dyrke det store, stolte og flinke, henfaller vi i dåpen til å dyrke det lille, forsvarsløse, og hjelpetrengende menneskebarnet.
Så får han viljen sin, mannen fra Nasaret. Det hadde en utrolig effekt da han kalte til seg et lite barn, stilte det midt iblant disiplene og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.»
Dette å ha levd i 40 år på en klode som skal være noen milliarder år eldre, i et univers som er ennå eldre, å tenke at man har skjønt sammenhengene, det er ganske dumt. Da er et barn som kommer og spør hvordan Gud ser ut, en gave.
Og den som tar imot gaven, svarer verken at Gud ser sånn og sånn ut, eller at Gud ikke finnes, men blir med ut gjennom porten og inn i mysteriet. Hånd i hånd med et englebarn.
Nils Terje Andersen
Musikk: Kari Bremnes - "Lite barn som kommer"