Det var ikke lett, for jeg var egentlig en person som var veldig redd for å være privat, redd for å utlevere meg, redd for å gjøre meg sårbar. Åpenheten min i andaktene skulle vise seg å bli en god erfaring for meg. Det gjorde godt å heise flagget til topps, fortelle om hvordan jeg EGENTLIG hadde det! Og responsen jeg fikk fra mennesker som hadde lyttet til mine andakter, gjorde enormt godt, og det gjør de enda. Jeg kom gjennom midtlivskrisa mi med god hjelp fra Gud, kona mi, venner og alle som med sin respons støttet meg. Nå er jeg igjen frisk og sterk!
Til deg som nå i dag ligger nede for telling og ikke evner å se noen vei opp, til deg som venter og håper på Gud, som strekker deg mot himmelen og lengter etter Hans hånd å holde i. Han ser deg, og Han vil hjelpe deg, og Han vil bøye seg til deg, fordi han hører ditt rop om hjelp. Han vil ta tak i hånda di og dra deg opp fra den fordervelsens grav som du opplever at du befinner deg i. På vei opp fra den dype gjørma vil du møte mange utfordringer, mange oppgaver som må løses og mange floker som må knytes opp. Det blir en tøff jobb med mange påkjenninger! Men når du sammen med Han, og ved hjelp av Han, har kommet deg opp igjen , vil han sette dine føtter på fjell. Og med fjell under føttene vil han på nytt la deg gå videre i livet med faste skritt.
Alt dette vet jeg fordi jeg selv har opplevd det. Veien opp fra gjørma var til tiden beinhard og tøff, og mange ganger holdt jeg på å gi opp. Men hver gang, viste Gud seg for meg, gjennom mennesker, i naturen og ved sin Hellige Ånd. Jeg fikk til og med oppleve at Gud sendte meg en engel! En opplevelse jeg tidligere har fortalt om her i morgenandakten. Da jeg var den som ropte på Gud, hadde jeg nok håpet at han ville komme og løfte meg opp og ut av all elendigheten som jeg både hadde havnet i, og selv skapt. Det gjorde han ikke. Jeg måtte gå selv, men han gikk sammen med meg hvert eneste skritt og viket ikke en tomme. Jeg har aldri hverken før eller siden opplevd Guds nærvær så sterkt i livet som da jeg var syk. Nå, som frisk, kan jeg ofte kjenne på et savn, og en lengsel etter den sterke samhørigheten med Gud. Men han bekreftet det jeg alltid har hørt og lest: Guds nærvær er aller sterkest hos dem som lider og har det vondt.
Jeg trodde jeg var den eneste som hadde det slik som meg, men det var inntil jeg åpnet opp. Nå har jeg skjønt at mine vonde og vanskelige erfaringer med livet, deler jeg med svært mange andre.
Salme 40, vers 2-4 ble en konkret beskrivelse av mitt liv. Ikke verst: en salme skrevet av kong David ca 1000 år før Jesus ble født! Til deg som i dag ligger nede for telling: jeg håper salme 40, om en stund, også blir beskrivelsen på ditt liv!
Jan Erik Larssen
Musikk: Bjørn Eidsvåg - "Føtter på fjell"