Alle sammen kjem vi tillitsfulle til jorda. Vi omfavne verden, mamma og pappa, menneskene, tingene – det e ikke forskjell på høyt og lavt, på riktig og galt, på det som er hellig og det som ikke er hellig – i begynnelsen tror vi på alt og alle – og det er såre godt.
Så kommer skuffelsen, så kommer fraværet, så kommer smerten, så kommer det vonde – og vi bli skeptiske. Vi begynner å tvile. Vi begynner å stille spørsmål. Hvorfor må det være sånn? Hvorfor?
I begynnelsen er troen. Så kommer tvilen. Som bli erstattet av en ny tro. Alltid.
Noen tror på mennesket, noen tror på tilfeldigheter, noen tror på forsynet, noen tror at alt er uten mening.
Noen tror – at Gud ikke finnes.
Noen tror – at Gud finnes.
Noen tror at Gud er en gammel mann, noen tror Gud finnes i naturen, noen tror Gud finnes inni oss, noen tror at Gud gir seg til kjenne i hellige skrifter, noen tror de kan erfare Gud på en helt direkte måte.
Da Bob Dylan ble spurt om hva han trodde på, svarte han: "Jeg tror på de gamle sangene. De gamle sangene er mitt leksikon og min bønnebok. Jeg tror på en Gud i tid og rom, men hvis du vil ha et mer utfyllende svar, så vil jeg peke på de gamle sangene … der finner du all min religion og filosofi. Jeg tror på Hank Williams som synger: "I SawThe Light". Jeg har også sett det lyset."
Jeg er enig med Bob Dylan. Jeg tror også på gamle sanger, som gir meg mening og som styrker meg i troen. Men jeg tror også på nye sanger. Jeg tror på litteraturen og teaterstykkene. Jeg tror på billedkunsten. Jeg tror på all kunst som gjør verden større. Din og min forestillingsverden større.
En gang trodde jeg på postulater som ga ferdigsnekrede svar på det vi ikke kan vite. Så kom tvilen, og jeg fant en annen tro. En tro som er i bevegelse, fordi den er et uttrykk for det jeg til enhver tid faktisk tror om det jeg ikke kan vite.
I begynnelsen er troen. Så kommer tvilen. Som blir erstattet av en ny tro.
Petter Fiskum Myhr
Musikk: Aaron Neville - "I Saw The Light"
