Jeg kom over en særdeles vakker gjenstand på et antikkmarked her forledet. Et vater, laget av massiv teak med glassrør og grønne markeringsbobler som i midtstilling markerer at ting er rett. Det vateret har jeg pusset, oljet og plassert på nattbordet mitt. Det skal stå der og minne meg på hver eneste kveld før jeg slukker lyset: viktigheten av at livet er i vater.
Hva som skal til for at livet er i vater, er individuelt fra menneske til menneske. Vi er temmelig forskjellig skapt og skrudd sammen. I Bibelen er det ganske gøy å lese i Forkynneren kapittel 3. Der står det mye klokt om livets mangfoldige innhold. F.eks fra vers 12: Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet. For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud.
For at mitt liv skal være i vater må jeg ha mange prosjekter, prosjekter som er lystbetonte. Jeg elsker å sette i gang med ting og se dem realisert. Jeg liker høyt tempo og fryder meg når jeg får gjort mye på kort tid. Kona mi sier: sorry, men jeg har ikke sjans til å følge deg når du kobler inn turboen.
Men, når jobben er fullført, og pusten igjen trekkes dypt ned i magen, så kjenner jeg det! "Himmel og sprekk så sliten jeg er!" Da er det greit å ha et vater på nattbordet som minner meg selv om at nå må du ta en dags pause. Det skjønte jeg ikke før jeg var 39, og det måtte en livskatastrofe til for at jeg skulle lære.
Så skal vateret også minne meg på mitt forhold til andre mennesker. Er det i vater? Har jeg oppført meg skikkelig i møte med dem som kom min vei i dag? Har jeg vært en god ektemann og kjæreste? En god pappa for mine til tider småkrevende tenåringsbarn? Noen kvelder legger jeg meg full av gode følelser og betrakter det vakre teakvateret med et smil. Andre ganger slukker jeg lyset og tenker "møkkavater".
Vateret på nattbordet har også en 3. påminnende funksjon. Det er når jeg setter det på høykant, vendt opp mot himmelen og mot Gud. Er mitt forhold til Gud i lodd? Hvor er den grønne markeringsbobla? Lever jeg livet mitt sånn noenlunde innenfor hvordan han har lært meg at jeg bør leve?
Også her legger jeg meg av og til med et smil om munnen og opplever at livet er fantastisk godt å leve og kjenner at Jesus og jeg, vi er bestevenner! Andre kvelder slukker jeg lyset og tenker "møkkavater".
Det er greit å vite at Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hendte, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.
Også dette hentet fra Forkynneren kapittel 3.
Jan Erik Larssen
Musikk: Anointed - "A time for everything"
