Rett etter klokken 10 fredag formiddag opplyste dommer Arntzen på vegne av et enstemmig dommerpanel at Breivik er tilregnelig , og derfor kan straffes for terrorhandlingene 22. juli i fjor.

Etter å ha gått gjennom de ulike forholdene Breivik er felt for, begrunnet dommerne hvorfor de har valgt å falle ned på at gjerningsmannen visste hva han gjorde under angrepene.

– Tok ikke hensyn til ideologi

Dommer Arntzen leste opp fra erklæringen til Synne Sørheim og Torgeir Husby der de gjør rede for at Breivik mener at han har ansvar for å bestemme hvem som skal leve eller dø i Norge .

Dommer Arntzen kritiserte de sakkyndige Sørheim og Husby for at de ikke har tatt hensyn til Breiviks ideologi når de har vurdert psyken hans.

– Denne politiske konteksten er imidlertid fraværende i deres løpende vurderinger av hans symptomer og i deres diagnostiske vurderinger, sier hun og henviser til Sørheim og Husbys rapport.

– Retten savner en bredere fortolkning av tiltaltes utsagn, særlig i lys av den subkultur han hevder å være en del av, sier Arntzen og viste blant annet til Breiviks uttalelser om en pågående borgerkrig i Europa.

– Rettens vurdering av tiltaltes uttalelser som å være en del av en borgerkrig kan forstås som meningsbærende i en høyreekstremistisk subkultur.

– Må se på hva som er akseptert i en subkultur

Hun leser også det Sørheim og Husby har skrevet om Knights Templar, og påpeker at de to sakkyndig-parene har vurdert dette ulikt.

– De er uenige om de forestillingene som her er beskrevet er psykotiske vrangforestillinger eller må forstås som uttrykk for ekstreme politiske holdninger, sier Arntzen.

• LES OGSÅ: – Breivik anker trolig ikke
• KOMMENTAR: En modig dom

Hun legger til grunn av Breivik har gitt uttrykk for de samme politiske meningene overfor begge parene, men understreker at Breiviks framtoning og retorikk har vært forskjellig.

– Ved vurdering av vrangforestillinger må en se hen til hva som er akseptert i den kultur, subkultur eller lignende som den tiltalte er en del av, sa Arntzen.

– Har gått inn i premissene

– Vi er ikke sikre, men vi er i tvil, sa statsadvokat Svein Holden da han og makker Inga Bejer Engh holdt sin avslutningsprosedyre i 22. juli-rettssaken for drøye to måneder siden.

Tvilen førte til at aktoratet valgte å nedlegge påstand om at Anders Behring Breivik var utilregnelig under terroraksjonen i fjor, og at han derfor må overføres til tvungent psykisk helsevern.

Under rettssaken leverte de to rettsakkyndigparene to forskjellige konklusjoner, noe som kan ha vært med på å så tvil hos statsadvokatene.

• LES OGSÅ: – Nå blir han stilt til ansvar

– Når de rettspsykiatriske sakkyndige avgir ulike forklaringer må retten gå inn i premissene for konklusjonene, sa dommer Wenche Arntzen da hun la fram domsbegrunnelsen fredag.

– Det er ikke nok å ta til etterretning at de er uenige, og deretter konkludere med at beviskravet ikke er oppfylt, slo dommeren fast.

Hun er derfor ikke enig med aktoratet i at den første sakkyndigerklæringen, som slo fast at Breivik var psykotisk, skaper såpass stor tvil at Breivik må dømmes til tvunget psykisk helsevern.

– Savner drøfting

Arntzen kritiserer også Sørheim og Husby for ikke å ha tolket Breiviks uttalelser på ulike måter.

Hun viser blant annet til at Breivik hevdet å kunne vite hva folk han snakket med tenkte. Dette begrunnet han med sin lange erfaring som selger.

Sørheim og Husby tolket dette som klare symptomer på at Breivik har vrangforestillinger.

– Fenomenet ble vurdert som psykotisk og også Den rettsmedisinske kommisjon godtok dette som en vrangforestilling, sa Arntzen men føyde til at verken Aspaas og Tørrissen eller rådgiver Randi Rosenqvist har tolket lignende utsagn som vrangforestillinger.

– Retten savner en mulig drøftelse av alternative tolkninger. Man kunne tatt tiltalte på ordet om hans erfaring som selger og menneskekjenner, at han er kategorisk og setter folk i bås eller at han har en narsissistisk personlighet, sa Arntzen.

Anders Behring Breivik smilte igjen da Arntzen leste opp psykiaternes vurderinger av hans ideer som bisarre, paranoide vrangforestillinger.

Ordene han brukte var ikke uforståelige

Heller ikke Sørheim og Husbys påstand om at Breivik har laget neologismer (konstruerte nyord) tas til følge av dommerne.

– De sakkyndige kunne i disse tilfellene ha stilt oppfølgingsspørsmål. Ekspertene som har forklart seg støtter heller ikke neologismefunn slik de er beskrevet, mener dommeren.

Arntzen viste blant annet til at Terje Tørrissen og Agnar Aspaas fant tilsvarende ord som Breivik har brukt ved å søke på internett.

Retten avviser også at Breivik snakker usammenhengende eller at det er vanskelig å fylle resonnementene hans, slik Husby og Sørheim hevder.

Når det gjelder Breiviks emosjonelle avflating mener retten det kan forstås som uttrykk for patologiske personlighetstrekk. Arntzen pekte også på Tørrissens opplysninger om at Breivik i retten framstår mer avflatet enn han for eksempel gjør på bakrommet eller på Ila, og at avflatingen er situasjonsbetinget.

Retten har også tatt Breiviks tidsbruk på dataspillet World of Warcraft med i vurderingen.

– Retten mener en form for spilleavhengighet kan ha vært del av årsaken til at han valgte å trekke seg tilbake og bo med sin mor, sa Arntzen.

Retten mener også at selv om sosial omgang på nettet ikke er det samme som sosialisering med venner i det virkelige liv, må Breiviks nettaktiviteter og rolle som en nestleder i World of Warcraft likevel tas med i vurderingen av Breiviks funksjonsevne.

Fyller ikke schizofrenikriterier

Arntzen sier retten mener det er vanskelig å se Breiviks handlinger i lys av en paranoid schizofren-diagnose.

– Breivik hadde en utholdenhet og impulskontroll til å gjennomføre de handlingene han ønsket å gjøre. Retten kan ikke se dette i sammenheng med en paranoid schizofrenidiagnose, mener retten.

– Han var velkledd, velstelt og betalte mor husleie. Han har også drevet aksjehandel og ble medlem av Frimurerlosjen. I 2007–2008 gjenopptok han noe kontakt med venner. Ingen av vennene har påpekt noe uvanlig ved ham, mener dommerne.

Hun sier man må tolke adferdsendringene hos Breivik i 2006 som en del av hans spesielle personlighet, og ikke som en paranoid schizofrenidiagnose.

– Rettens foreløpige konklusjon er at tiltalte ikke faller inn under diagnosekriteriene for paranoid schizofreni.

Aspaas og Tørrissen kom fram til at Breivik led av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse, men retten er bare til dels enig i dette. De konkluderer derfor med at Breivik kun har trekk av en slik diagnose.

Retten har også lagt til vekt vitneprovene fra behandlende og rådgivende helsepersonell som heller ikke har funnet tegn til psykose hos Breivik,

– Retten mener denne samstemmigheten gir solid støtte til vurderingen fra Aspaas og Tørrissen om at han ikke hadde psykose.

I klartekst oppsummerer dommerne Breiviks mentale tilstand på denne måten.

– Retten legger til grunn at tiltaltes evne til å gjennomføre de grufulle handlinger kan muligens forklares av en fanatisk høyreekstrem ideologi, inntak av sentralstimulerende midler og delvis selvsuggesjon i kombinasjon med patologiske eller avvikende personlighetstrekk.