Hopp til innhold
Kronikk

Frp i internasjonale medier

Hvordan Frp oppfattes i utlandet, avhenger også av det de selv sier.

Christian Tybring-Gjedde

Fremskrittspartiet må gjøre sin del av jobben for å hindre koblinger til Anders Behring Breivik, skriver korrespondent Grégory Tervel, og viser blant annet til et intervju han selv gjorde med Christian Tybring-Gjedde bare dager før valget.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Debatten rundt det internasjonale bildet av Fremskrittspartiet og koblingen enkelte aviser i Europa har trukket mellom partiet og Anders Behring Breivik, er først og fremst en debatt om journalistikk.

Det at noen medier har gjort denne koblingen, er ikke overraskende. Før valget hadde jeg selv telefonsamtaler med redaktører som var interessert i at «norske høyreekstremister var i ferd med å komme inn i regjering to år etter 22. juli». Jeg hørte til og med en fransk redaktør snakke om det på en veldig uheldig måte, direkte på en seriøs fransk radiokanal.

SE PRESSEKONFERANSEN TIL FRP: Om internasjonal pressedekning, live fra klokken 12:00.

Få kjenner norsk politikk

Norge får ikke ofte oppmerksomhet fra internasjonale medier. De som ikke kjenner norsk politikk – kanskje 99,9 prosent av folket og journalister i Europa? – kan ikke forestille seg at det partiet som ligger ytterst til høyre i et politisk landskap, og som har en tøff retorikk mot innvandring, kan være noe annet enn et høyreekstremt parti. Dette fordi det ofte finnes et høyreekstremt parti i deres eget land.

Det at noen medier har gjort denne koblingen, er ikke overraskende. Før valget hadde jeg selv telefonsamtaler med redaktører som var interessert i at «norske høyreekstremister var i ferd med å komme inn i regjering to år etter 22. juli».

Gregory Tervel, fransk korrespondent i Norge

De europeiske avisene som har gjort en kobling mellom Frp og Behring Breivik har, etter det jeg vet, ingen korrespondent her i Norge. Og jeg tror jeg kan skrive at ingen av oss som bor og jobber som utenlandske korrespondenter i Norge, har stemplet Frp som et høyreekstremt parti.

Utenlandsk presse er selvsagt ingen homogen gruppe. Og jeg tror neppe at unyansert journalistikk kommer til å forsvinne. I dagens verden liker flere og flere å snakke ut om ting de ikke vet noe om. Det er jeg redd for at Frp må venne seg til. Dessverre.

LES OGSÅ: Frps høyrepopulistiske kjerne

Et paradoks

Jeg vil allikevel forsvare at en eventuell Frp-deltakelse i en regjering for første gang i partiets historie er, sett fra utlandet og to år etter 22. juli, et paradoks som trenger en forklaring. Det er min oppgave å forklare hvorfor det ikke er riktig å prøve å assosiere de to hendelsene. Men jeg mener samtidig at det blir feil å angripe utenlandsk presse for å ha tatt opp dette temaet i sin valgdekning.

Samtidig tror jeg også at Fremskrittspartiet må gjøre sin del av jobben. Et par dager før valget snakket jeg med Christian Tybring-Gjedde, leder i Oslo Frp og gjenvalgt i forrige uke som stortingsrepresentant.

Samtidig tror jeg også at Fremskrittspartiet må gjøre sin del av jobben.

Grégory Tervel

I løpet av intervjuet sa han dette: «Jeg står fremdeles fast ved at vi graver vår egen kulturelle og etniske grav her i Norge. Og det gjør vi gjennom innvandringspolitikken. Oslos befolkning er nå 25–30 prosent ikke-vestlig. Fortsetter det samme tempo, så er det et flertall av asiater og afrikanere i Oslo i 2050».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Nesten pinlig

Alle som dekket terrorrettssaken i fjor kan huske at lignende påstander også ble uttalt i sal 250 i Oslo tingrett. Egentlig var det nesten pinlig for meg å få dem i min lydopptaker, siden jeg var opptatt av å beskrive Fremskrittspartiet som et ikke-høyreekstremt parti.

For å unngå at mine lyttere skulle gjøre en uheldig kobling, sa jeg ikke engang i min reportasje at Behring Breivik tidligere hadde vært medlem av Frp, og heller ikke at Tybring-Gjedde sitt utsagn ligner ganske mye på Breivik sin retorikk.

Men disse to punktene kunne jeg godt ha formidlet, uten at det hadde vært dårlig journalistikk.