Replikk

Villeder om statsborgerskap

Når Utlendingsnemnda tilbakekaller et statsborgerskap, er det svært sjelden de tar seg tid til å møte dem det gjelder.

Illustrasjonsfoto, uttransportering

«For dem som har fulgt Utlendingsnemnda utenfra i en del år, er det ingen tvil om at domstolsbehandling av disse sakene vil være et viktig skritt i riktig retning, for å bedre rettssikkerheten sammenlignet med dagens situasjon», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Foto: Illustrasjonsfoto, Monica Thorud

Både Utlendingsnemndas (UNE) direktør Ingunn-Sofie Aursnes og nemndleder Johan Berg gir svært inadekvate framstillinger av hvordan nemnda behandler saker med tilbakekall av statsborgerskap.

I Dagsrevyen 21 torsdag 19. januar ga direktør Aursnes inntrykk av at rettssikkerheten i det «veldig domstolslignende» organet Utlendingsnemnda allerede er på nivå med domstolene. Hun tok blant annet med seg NRK inn i møtelokalene hvor disse sakene angivelig avgjøres. Her, forklarte hun, får den det gjelder møte beslutningstagerne personlig.

Under 1 av 10 får nemndmøte

De kalde faktaene forteller en helt annen historie: De siste fire årene har UNE behandlet 158 saker om tilbakekall av statsborgerskap. Kun 13 av disse sakene ble behandlet i et nemndmøte. Det vil si at færre enn 1 av 10 av dem dette gjelder, noen gang fikk komme inn i de fine møterommene som Aursnes stolt viste fram på NRK-nyhetene. De langt fleste sakene ble i stedet avgjort – og avslått – av en nemndleder alene, uten at personene det gjaldt fikk møte.

De siste fire årene har UNE behandlet 158 saker om tilbakekall av statsborgerskap. Kun 13 av disse sakene ble behandlet i et nemndmøte.

En direktør i et høyere forvaltningsorgan har en plikt til å framstå nøkternt og sannferdig overfor offentligheten. Å fordreie framstillingen i den grad Aursnes har gjort, er ikke i tråd med embetet eller ansvaret.

Nemndleder Johan Berg berører ikke dette temaet i sin kronikk på NRK Ytring 26. januar. En påstand om at «Hensynet til åpenhet og kontradiksjon – å få komme til orde – er en bærebjelke i alt UNE gjør», framstår imidlertid som forunderlig i lys av ovenstående informasjon om hvor forsvinnende få saker som behandles i møter med personlig frammøte.

Berg mener også at det har vært «taust» fra kritikerne om hva som ligger i at domstolsbehandling er mer rettssikkert enn Utlendingsnemndas behandling.

Grunnleggende rettsprinsipper gjelder ikke

Svaret er enkelt: I domstolene får man alltid møte personlig, mot Utlendingsnemnda, hvor altså færre enn 1 av 10 får møte. Selv det lille mindretallet av sakene som behandles i et nemndmøte med personlig frammøte, behandles etter andre prinsipper enn i domstolene.

I UNE gjelder ikke de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene om kontradiksjon, innsyn og muntlighet på langt nær på samme vis som i domstolene. Kort sagt – domstolsbehandling representerer en ganske annen verden hva gjelder rettssikkerheten, sett fra perspektivet til dem sakene gjelder.

I UNE gjelder ikke de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene om kontradiksjon, innsyn og muntlighet på langt nær på samme vis som i domstolene

Det framstår som problematisk hvis nemndleder Berg ikke selv er klar over de rettssikkerhetsmessige svakhetene knyttet til den prosessen han selv deltar i.

Mahad Adib Mahamud er blant dem som ikke fikk møte nemnda. Alle som har fulgt saken hans, vil ha fått med seg at bevissituasjonen er kompleks, med sterke påstander fram og tilbake mellom Mahamud og utlendingsforvaltningen. Likevel fikk han avslag ved en nemndleder alene, uten behandling i et nemndmøte.

Domstolsbehandling bedrer rettssikkerheten

For dem som har fulgt Utlendingsnemnda utenfra i en del år, er det ingen tvil om at domstolsbehandling av disse sakene vil være et viktig skritt i riktig retning, for å bedre rettssikkerheten sammenlignet med dagens situasjon.

Det er imidlertid også behov for andre grunnleggende endringer, ikke minst en foreldelsesfrist. Domstolene kan foreta en grundigere bevisvurdering, men vil ellers være bundet av de samme reglene som nemnda. Uten slike endringer vil også domstolene måtte behandle sakene slik de nå gjør, eksempelvis ved å ødelegge livet til hele familier fordi foreldrene kan ha oppgitt falsk informasjon for en mannsalder siden.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook