NRK Meny
Kronikk

Debatten må føres på riktig grunnlag

Det er aldri opp til én person alene å saksbehandle og avgjøre saker.

Mahad Abib Mahamud sammen med sine støttespillere blir møtt på Brumunddal togstasjon

Kronikkforfatteren kan ikke uttale seg om saken til Mahad Abib Mahamud på bildet, men han ser behov for å komme med enkelte generelle kommentarer.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Nemndleder i UNE

I ethvert demokratisk samfunn er det viktig og nødvendig med en debatt om samfunnsspørsmål og hvordan forvaltningen fungerer. Men debatten må da skje med korrekt, faktisk og rettslig utgangspunkt.

Det er dessverre for ofte slik at advokater, stortingspolitikere og andre kommer med uriktige opplysninger om regelverket og utlendingsforvaltningen i forbindelse med enkeltsaker. Når stortingsrepresentant Hareide i «Debatten» i NRK sammenlikner tilbakekall med straff tåkelegger han hva tilbakekall er – å fastslå at man ikke fyller vilkårene for den tillatelsen man har fått. I debatten synes mange også å glemme at advokater kan ha en profesjonell interesse i at sakene fremstilles på en måte i media som er fordelaktig for deres klienter.

Taushetsplikten hindrer oss i å kommentere enkeltsaker, men jeg ser et behov for å komme med enkelte generelle kommentarer.

Som fagperson kan jeg ikke la enkelte av utsagnene få stå uimotsagt. Som nemndledere i Utlendingsnemnda (UNE) har vi særlig kunnskap om vår utlendingsforvaltning og regelverket. Taushetsplikten hindrer oss i å kommentere enkeltsaker, men jeg ser et behov for å komme med enkelte generelle kommentarer. Jeg understreker at jeg ikke uttaler meg om «Mahad-saken» som står for retten. Jeg uttaler meg heller ikke på vegne av UNE.

Saksbehandlingen: I forbindelse med debatten som pågår i disse dager er det fremsatt ytringer om at dette kan ikke overlates til et enkeltvedtak i UDI. Det er viktig å huske at en sak behandles av flere personer i UDI før vedtak treffes og før en klage videresendes til UNE. UNE er fullstendig uavhengig av UDI. I UNE gjennomgår vårt kompetente og erfarne sekretariat UDIs lovforståelse, om avgjørelsen er i tråd med praksis og rettspraksis og våre folkerettslige forpliktelser før vedtak treffes i nemndmøte eller av en nemndleder. Det er aldri opp til én person alene å saksbehandle og avgjøre saker slik Thor Arne Angelsen hevder i «Ytring» på NRK 21. januar.

«Rettssikkerheten»: Det er hevdet at det er mer rettssikkert å la domstolene behandle sakene. Hva man legger i dette er det imidlertid taust om. Nemndledere skal etter utlendingsloven være kvalifisert til å være dommere. Flere av oss har mange år som dommere i domstolene. Andre har vært advokater eller arbeidet i flere titalls år på utlendingsfeltet.

Vi ser i løpet av et år svært mange saker og kan derfor behandle like saker likt. Det regnes som en del av rettssikkerheten at man ikke forskjellsbehandles. Domstolene behandler til sammenlikning kun et fåtall saker i løpet av et år. UNE innhenter selv informasjon for å belyse saken – noe domstolene ikke kan gjøre. UNE er ikke avhengig av partenes opplysninger. Hensynet til åpenhet og kontradiksjon – å få komme til orde – er en bærebjelke i alt UNE gjør. Alt dette skjer for å ivareta klagernes rettssikkerhet.

Alle disse avgjørelsene har store konsekvenser for enkeltindividet.

UNE ble i sin tid opprettet som et uavhengig klageorgan som ikke skulle kunne undergis politisk instruksjon. Rammene for våre avgjørelser er lojal oppfølgning av det Stortinget har bestemt i utlendings- og statsborgerskapslovene. Vi skal i henhold til loven ikke ta instruksjon på annen måte enn gjennom lov og forskrift.

Dersom man fjerner UNE som klageinstans så bør man vel spørre om dette medfører bedre muligheter for klageren til å nå frem? Man vil gå fra behandling av flere ledd i forvaltningen til behandling av én dommer i tingretten. Våre vedtak med alle sakspapirene kan nå tas til tingretten for rettslig behandling, og til orientering gikk 22 saker om tilbakekall til domstolsbehandling i 2012–2016. Staten fikk medhold i 19 og tapte i 3. De vi tapte var på den konkrete bevisvurderingen, ikke på jussen.

«Særlig inngripende»: Stortingsrepresentant Hareide har uten nærmere begrunnelse i «Debatten» i NRK anført at tilbakekall av statsborgerskap er særlig inngripende. Det bør spørres om det er mer inngripende å tilbakekalle et statsborgerskap man har fått på uriktig grunnlag sammenliknet med å få avslag på en søknad på beskyttelse eller bli utvist? Alle disse avgjørelsene har store konsekvenser for enkeltindividet. Dersom Stortinget mener at denne type saker er så viktig at de må domstols­behandles, bør man ikke da ta skrittet fullt ut og opprette en egen ­domstol for å behandle alle klagesaker? Det er slik det er i mange av de landene man sammenlikner med.

De vi tapte var på den konkrete bevisvurderingen, ikke på jussen.

«Ikke adgang til å tilbakekalle statsborgerskap om dette medfører statsløshet»: Dette er hevdet av advokat John Christian Elden og generalsekretær Thorbjørn Jagland. Dette er ikke riktig. Både i FNs konvensjon om «Reduction of statelessness» og den europeiske konvensjonen om statsborgerskap heter det at forbudet mot å frata noen et statsborgerskap hvis det fører til statsløshet ikke gjelder hvis statsborgerskapet er oppnådd gjennom falske opplysninger eller fortielse av relevante fakta. Om man blir statsløs eller ikke vil for øvrig avhenge av ditt opprinnelige hjemlands lovgivning.

Som nemndleder forholder jeg meg lojalt til det gjeldende lovverket slik det er fastsatt av Stortinget. Stortinget kan endre loven dersom man ønsker en annen behandling, men da bør det skje på bakgrunn av en grundig debatt basert på fakta.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter