Fy faen, helt for jævlig, uforståelig, har ikke ord, så trist, jeg spyr, grusomt og fytti rakkeren er eksempel på uttrykk som brukes i sosiale medier i forbindelse med pressekonferansen til politi i Hordaland hvor de legger frem funn av enkeltpersoner og pedofiliringer som misbruker og planlegger misbruk på barn, som ikke engang er født.
Justisminister Anundsen uttaler i media at han er overrasket over det store omfanget. Han har også vært klar over den store ressursbruken med hele 25 etterforskere fra Hordaland politidistrikt og har derfor en viss forståelse for manglende etterforskning av narkotikakriminalitet i samme distrikt.
Ikke overrasket
Om vi for eksempel sammenligner dette med oljeleting i Nordsjøen, som har stor betydning i samfunnet vårt, oppleves det som underlig om man bruker begrepet overrasket når man faktisk finner olje.
Etter omfattende undersøkelser og visshet om at oljefeltet ligger under x antall meter hav og steingrunn, vet man på forhånd hva man finner. Noen ganger kan funnet være noe mindre enn antatt, andre ganger større. Men man vet at noe vil en finne.
Politiet i Hordaland har funnet frem til en rekke barn som har blitt utsatt for svært grove overgrep, og det fremstilles som om de også er svært overrasket over det store omfanget.
Hvilke mekanismer er det som trer i kraft når folk flest, på så mange nivåer i samfunnet (politi, påtalemyndighet, politikere og myndighetene for øvrig på akkurat dette området) ikke klarer å ta inn over seg omfanget og det store samfunnsproblemet vold og overgrep mot barn utgjør?
Alle vet
Tiden der vi kunne skylde på manglende tallmateriale og kunnskap på dette området er for lengst forbi. Det finnes vel knapt en person i barnehage, skole, helse- og omsorgstjeneste, politi og lignende som ikke har vært på opp til flere seminarer som omhandler vold og overgrep mot barn.
Det som overrasker oss positivt er at det er blitt brukt etterforskningsressurser på denne saken som tydeligvis har gått på bekostning av narkotikasaker. Dette mener vi var riktig prioritering.
Å bruke resurser på å stoppe vold og overgrep mot barn, er en av de mest forebyggende prioriteringene man kan gjøre. Ved riktig oppfølgning av barnet vil en også kunne forhindre senere rusmisbruk og andre belastninger i livet. Dette er også kjent!
Om det hadde vært en influensalignende tilstand der opptil to-tre elever i hver klasse ville bli alvorlig syk, hadde det ikke manglet på forebyggende tiltak for å begrense omfanget. En slik influensa hadde nok også mest sannsynlig raskt blitt omtalt som en epidemi.
Brutal virkelighet
Etter gårsdagens avsløring ble vi begge lettet, men ikke overrasket. Vi vet hva som er der ute. Gjennom 16 års arbeid for en barndom uten vold, og 18 års erfaring med barn og ungdom innen psykisk helse, har vi kjennskap til og snakket med hundrevis av ofre for vold og overgrep. Virkeligheten for disse barna er brutal.
Stiftelsen har kjempet i alle år for å få myndighetene og samfunnet til å forstå viktigheten av å forebygge og avdekke vold mot barn, samt å ivareta de voldsutsatte barna når vi har funnet dem.
For at hver enkelt av oss skal gjøre vårt for å stoppe vold og overgrep mot barn, må vi orke å erkjenne at det skjer. Mennesker kan være uten kontroll. Mennesker kan ha forskrudde seksuelle lyster. Mennesker kan være sadistiske.
Og vi må ta inn over oss at disse menneskene dessverre ikke kun er noen få enkeltpersoner, i enkelte samfunnslag. Og når vi sier VI, mener vi alt fra «personen i gata» til høyeste politiske hold.
Plikt til å stanse
Overgrep handler ikke om fornuft eller intelligens eller økonomisk status. Hadde det bare vært så enkelt.
Barna som utsettes, er hjelpeløse i overgriperens makt! De trenger trygge voksne til å stoppe grusomhetene. For det er grusomt å bli krenket, leve i frykt, oppleve ekle og vonde ting med kroppen, føle seg skitten og ingenting verdt, føle seg alene, rett og slett ikke få lov til å være et barn med gode muligheter for sunn utvikling.
Vi har som samfunn en plikt til å stoppe dette, og da må det settes inn de tiltak som kreves uavhengig av ressurser. Overgrep er en formidabel inngripen i et barns liv.
Overrasket burde ingen være, alle vet. Nå må en slutte å gjøre som strutsen og stikke hodet ned i sanden.
FØLG DEBATTEN PÅ OG
