NRK Meny
Kronikk

Vern også guttebarn mot omskjæring

Forskere har nå tilbakevist fordelene med omskjæring av gutter. Det er barna som er offeret her, ikke krenkelsen av voksnes religionsfrihet, skriver barneombud Anne Lindboe.

Anne Lindboe

Barneombudet oppfordrer til kamp mot omskjæring av små guttebarn. 'Med kunnskapen vi nå besitter er det på tide å flytte offerrollen fra krenkelsen av voksnes religionsfrihet over til barna som betaler prisen', skriver hun i denne kronikken.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

Omskjæringsdebatten reiser en viktig prinsipiell diskusjon omkring voksnes rett til religionsfrihet og barns rett til kroppslig integritet og vern mot skadelig tradisjonsbundet praksis. Fordi det er en gammel tradisjon med stor religiøs betydning for voksne har mange knapt ofret barnas side av saken en tanke, og passivt godtatt de voksnes forsikringer om at dette er uten omkostninger for barna.

Økende medisinsk bevissthet om at omskjæring av gutter ikke har noen helsemessige gevinster, men tvert imot kan føre til komplikasjoner som blødning, infeksjoner og i verste fall alvorlige skader på penis gjør at vi må ta denne debatten på nytt. Omskjæring på sykehus vil ikke eliminere risikoen. Med kunnskapen vi nå besitter er det på tide å flytte offerrollen fra krenkelsen av voksnes religionsfrihet over til barna som betaler prisen for den smertefulle og potensielt skadelige praksisen.

Manglende vern for guttebarn

I 2011 sendte helse- og omsorgsdepartementet ut et høringsnotat med forslag om lovregulering av rituell omskjæring av gutter. Høringen innledes med at «departementets utgangspunkt er at rituell omskjæring har blitt praktisert i lang tid, og det tas derfor ikke stilling til hvorvidt rituell omskjæring bør forbys eller ikke».

Hva skyldes egentlig denne mangelen på vilje til å gi også guttebarn vern mot unødige inngrep?

Anne Lindboe, barneombud

Allerede her bærer det galt av sted. Departementet vurderer lovregulering av en praksis de ikke har tatt stilling til om bør opprettholdes. I norsk helsevesen har man heldigvis ikke mulighet til å utføre potensielt skadelige inngrep uten medisinsk nytteverdi på personer uten samtykkekompetanse. Bortsett fra omskjæring av guttebabyer. Hva skyldes egentlig denne mangelen på vilje til å gi også guttebarn vern mot unødige inngrep?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Medisinske komplikasjoner

Noen studier viser til at det kan være helsemessige fordeler ved å omskjære guttebarn, for eksempel færre tilfeller av urinveisinfeksjon. Nordeuropeiske barnemedisinere og barnekirurger har imidlertid i en nylig publisert artikkel i topptidsskriftet Pediatrics (april 2013) tilbakevist fordelene og tydeliggjort skadevirkninger av omskjæring av guttebarn.

For å forebygge én urinveisinfeksjon, må man omskjære 100 gutter.

Anne Lindboe, barneombud

Det fremkommer i artikkelen at for å forebygge én urinveisinfeksjon, må man omskjære 100 gutter. Derimot vil to av disse hundre måtte påregne komplikasjoner som blødning og infeksjon, og i sjeldne tilfeller kan penis ødelegges. For å forebygge ett tilfelle av peniskreft, en uvanlig sykdom man sjelden dør av, må man omskjære flere tusen guttebabyer med tilhørende komplikasjoner.

LES OGSÅ: Omskjæring av gutter forbys ikke

I artikkelen kommer det også fram at det hersker uenighet om i hvilken grad omskjæring kan beskytte voksne mot kjønnssykdommer som herpes og HIV overført ved seksuell kontakt. Det er imidlertid ingen tvil om at dette er sykdommer som hører voksenlivet til. Den beste beskyttelsen får man ved å bruke kondom. Smittebekjempelse er derfor heller ikke noe gyldig argument for omskjæring av guttebabyer.

Ignorerer barnets smerte

I høringsnotatet beskriver departementet de smertene barnet utsettes for under og etter omskjæring. «Flere internasjonale studier har påpekt at nyfødte oppfatter smerte mer intenst enn eldre barn og voksne, og at de kan påføres alvorlige traumer ved smerte. Selv etter nerveblokade er det smerter og da spesielt etter inngrepet. Selv med god anestesi har man et sår som kan være smertefullt i flere dager etterpå».

Til tross for at departementet trekker fram problemene med smerte, tillegger de ikke dette vekt i lovforslaget. Jeg mener dette er problematisk sett i lys av at barnekonvensjonens artikkel 3 pålegger staten å alltid vurdere om barnets beste er ivaretatt.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Offentlig diskriminering?

Departementet argumenter i sin høring med at «det offentlige har et ansvar for å hindre at gutter blir utsatt for smerte eller risiko ved uforsvarlig omskjæring». Det å omskjære i regi av helsepersonell er ingen garanti mot hverken smerter, infeksjoner eller komplikasjoner. Den eneste måten å eliminere denne risikoen på, er å slutte med omskjæring av gutter, og gi dem den samme beskyttelsen som jenter nyter godt av.

Jeg stiller spørsmål ved om staten diskriminerer gutter når man forfekter foreldres rett til å omskjære sine guttebarn, samtidig som man kriminaliserer den enkleste formen for omskjæring av jentebarn.

Anne Lindboe, barneombud

Siden 2005 har vi hatt totalforbud mot omskjæring av jenter. Den enkleste formen for omskjæring av jenter (fjerning av klitorisforhuden) er sammenlignbar med fjerning av guttebarns forhud. Jeg stiller spørsmål ved om staten diskriminerer gutter når man forfekter foreldres rett til å omskjære sine guttebarn, samtidig som man fordømmer og kriminaliserer den enkleste formen for omskjæring av jentebarn.

LES: Tysk domstol stempler omskjæring som vold

Legalisering

Departementets intensjon er å beskytte barn mot unødvendige smerter og komplikasjonsrisiko. Det er en god tanke, men resultatet her blir det stikk motsatte. Å la helsepersonell ta ansvaret for inngrepet er en måte å legalisere det på, og en videreføring av unødvendige og smertefulle inngrep på små barn. Dette kan også medføre økt press på de foreldrene som ikke ønsker å utsette barna sine for inngrepet.

Å la helsepersonell ta ansvaret for inngrepet er en måte å legalisere det på, og en videreføring av unødvendige og smertefulle inngrep på små barn

Anne Lindboe, barneombud

Hvis det primære målet er å beskytte barnas helse, må det helt andre virkemidler til. Da må man vurdere en aldersgrense for inngrepet som sikrer at gutten er gammel nok til å ta dette valget selv, og informere foreldrene på en god måte om de helsemessige konsekvensene av inngrepet. Her har Barneombudet foreslått en aldersgrense på 15 eller 16 år.

Når helse- og omsorgsdepartementet nå skal lovregulere omskjæring av guttebarn, må de ta inn over seg de medisinske argumentene om smerte og komplikasjoner for barna. Kun på denne måten kan de virkelig hevde å ha vurdert hva som er til barnets beste.