Hopp til innhold
Replikk

Velferdsleverandørene leverer

I stedet for å lære av kommersielle velferdsleverandører, ønsker Arbeiderpartiets samarbeidspartnere å forby dem.

17678843 Senior Woman in a Nursing Home

Private velferdsleverandører har vist at de kan levere godt både på kvalitet, trivsel og drift, skriver Nordby Lunde (H) i en replikk til Arbeiderpartiet. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Frank May / NTB scanpix

God velferd er et offentlig ansvar, skriver Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen og Torgeir Michaelsen i NRK Ytring, som om noen er uenig med dem i det. De mener Arbeiderpartiet har funnet en god balanse mellom offentlige og private velferdsleverandører. Men så lenge de er avhengige av partiet Rødt og Sosialistisk Venstreparti, forrykkes denne balansen.

LES OGSÅ: Er det plass til oss, Støre?

I Oslo inngikk Arbeiderpartiet en ideologisk betinget avtale med Rødt om å forby privat utbygging. Når Trettebergstuen og Michaelsen i tillegg skriver at det kun er det offentlige som klarer å justere og endre tjenestene når det trengs, har de misforstått verdien av hva de private velferdsleverandørene faktisk leverer. Det betyr at de lett kan inngå samme avtale som i Oslo for å få regjeringsmakt.

Private leverer godt

I Her og Nå på NRK kunne vi 18. august høre en reportasje om legemiddelbruken på norske sykehjem. Gjennomsnittsbeboeren bruker 9–10 legemidler daglig, blant annet mot psykiske plager som angst, depresjoner og søvnmangel. Dette gir økt risiko for å dø, for fall, forvirringstilstander og at demens utvikler seg raskere. NRK brukte Oppsalhjemmet i Oslo som eksempel på et sykehjem som har tatt tak i dette. Gjennom ulike aktiviteter og oppfølging har de redusert medisinbruken til 4,2 piller daglig. NRK tok ikke med at Oppsalhjemmet er drevet av den private velferdsleverandøren Norlandia.

Tilskuddet av private og ideelle leverandører har i Oslo ført til at også kommunale tilbud blir bedre.

Oppsalhjemmet var også den første representanten fra Helse-Norge som presenterte sine løsninger for kvalitetsforbedringer på verdens største forbedringskongress i USA. Ifølge Legeforeningens nettsider konkluderte en helseleder fra Nord-Irland med at «you hage put compassion into care!»

Det må være en befriende beskjed for en velferdsleverandør som her hjemme blir kalt parasitter og velferdsprofitører av de samme partiene Arbeiderpartiet er avhengige av for å få regjeringsmakt. Et annet eksempel er Paulus Sykehjem på Grünerløkka som er drevet av Attendo. Seniorsaken skrev om hjemmet under overskriften «Norges beste sykehjem?».

Beboere fornøyde

De kommer også godt ut i undersøkelser blant beboere og deres pårørende. Etter at Attendo tok over har de økt kvaliteten, redusert sykefraværet, fått kontroll på timeforbruket, organisert turnusen bedre og fått stålkontroll på overtidsbruken. Dermed kan de ta ut overskudd av driften, nettopp fordi de organiserer seg bedre enn da det ble drevet offentlig og av ideelle. Sykehjemmet er kjent i nærmiljøet blant annet med en egen kafe som er åpen for alle, et eget utested ut mot Akerselva «St. Pauli», og et bredt kulturtilbud til beboerne.

Ofte er det nettopp de store kommersielle velferdsleverandørene som innoverer og organiserer seg bedre, nettopp fordi de har flere sykehjem eller barnehager, og raskt plukker opp nye ideer og bedre løsninger på tvers av disse. Tilskuddet av private og ideelle leverandører har i Oslo ført til at også kommunale tilbud blir bedre. Med et mangfold av leverandører oppstår læring og ny metodikk. Dette gjør de kommunale bedre også. Det er denne dynamikken Arbeiderpartiet, SV og Rødt ikke forstår.

Med et mangfold av leverandører oppstår læring og ny metodikk.

Diskusjonen om profitt i velferden blir dessuten smått absurd når det offentlige faktisk krever at velferdsleverandører kan vise til nettopp profitt før de får kontrakter. Dette fordi det synliggjør en sunn økonomi som sikrer at ikke leverandørene går konkurs, og kan levere kvalitet i tjenestene gjennom hele avtaleperioden.

Kritisk søkelys mot alle

I stedet for å lære av kommersielle velferdsleverandører, ønsker Arbeiderpartiets samarbeidspartnere altså å forby dem. Mens det offentlige subsidierer alt fra elsykler til kulturtilbud, der aktørene kan ta ut skattebetalernes penger i profitt uten at noen protesterer, så er det altså galt når velferdsleverandører klarer å bedre driften og tilbudet.

Og i stedet for å sette et kritisk søkelys på hvorfor de kommunale sykehjemmene koster så mye mer å drive, rettes kritikken mot dem som klarer å redusere sykefraværet, få kontroll på timeforbruket, organisere turnusen bedre og få stålkontroll på overtidsbruken. Her burde også mediene kjenne sin besøkelsestid. Selvsagt skal de ha et kritisk blikk på private aktører i alle sektorer.

Men store deler av velferdstjenestene i Norge er drevet av offentlig sektor, hvor kontroll på sykefravær, timeforbruk, turnuser og overtid burde være en selvfølge. Offentlig sektor har et særskilt ansvar for å forvalte ressurser godt. Dyr og ineffektiv drift tapper skattebetalerne for penger uten at vi får mer velferd igjen. Hvorfor er ikke venstresida og mediene mer opptatt av det?

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter