For andre enn debattantene selv må det være vanskelig å bli klok på debatten om private krefter i velferdssektoren.
Høyresiden liker å snakke om de private aktørene som enkeltstående, hardtarbeidende gründere, som setter både nattesøvn og familiens økonomi på spill for å stable på beina en barnehage eller et sykehjem. I retorikken til partiene lengst til venstre fremstilles de private som griske storkonsern som gjør seg rike på fellesskapets penger.
Sannheten er at mangfoldet er stort blant de private tilbyderne: Begge kategorier – og alt imellom – finnes. Politikkens oppgave er å regulere dette på best mulig måte, slik at summen blir et mangfoldig tilbud, og at fellesskapets penger blir brukt på god kvalitet i tjenestene.
Vi trenger alle gode krefter
Er det plass til oss? spør seks gründere som har bygget opp private omsorgsbedrifter, på NRK Ytring. Svaret er at det offentlige ofte vil trenge hjelp fra private for å løse viktige oppgaver, som for eksempel under den store barnehageutbyggingen på 2000-tallet. Vi trenger også alle gode krefter for å levere tjenester til våre eldre.
Arbeiderpartiet mener vi har truffet en god balanse: Det offentlige har ansvaret og tilbyr selv velferdstjenester, og i tillegg har vi gode bidrag fra private og ideelle aktører.
Driver man en privat bedrift må det selvfølgelig være lov å tjene penger. Samtidig er det like selvsagt at offentlige velferdskroner skal gå til best mulig velferd. Men det er ikke slik at man må velge mellom disse to hensynene, slik debatten kan gi inntrykk av. Det er mulig å ivareta en balanse.
Balanse mellom frislipp og profittforbud
Balansen ivaretar vi ikke dersom vi går for frislipp av private velferdstjenester. For på viktige fellesskapsområder som barnehager, barnevern og eldreomsorg må det offentlige ha kunnskap, være tett på og ha kontroll. Som demokratisk valgte politikere har vi fått en oppgave: Å løse folks utfordringer i hverdagen og hele tiden være forberedt på å møte endringer.
Vi har ansvaret for å justere og endre tjenestene når det trengs, og den oppgaven kan kun gjøres godt dersom vi har hovedansvaret hos det offentlige.
Vi ivaretar heller ikke balansen ved å innføre profittforbud. Det må være mulig å leve av å drive barnehage eller sykehjem for at de private skal fortsette. Men ved å stille krav til innhold og kvalitet kan vi begrense muligheten til å ta ut store utbytter.
I velferdssektoren er det personalkostnader som utgjør den største utgiftsposten, og overskuddene kommer ofte fordi man kan kutte i lønn og pensjon, enten ved å betale de ansatte dårligere eller ved å holde bemanningen på et lavt nivå.
Vi vil bevare mangfoldet
I stedet for å gjøre noe med dette har Høyre og Frp i mange kommuner ført en politikk der man kan få følelsen av at alt som kan privatiseres, skal privatiseres. Etter 18 år med Høyre og Frp i førersetet i Oslo er mer enn 30 av de i overkant 50 sykehjemmene private. Det var forbud mot å bygge kommunale barnehager, og resultatet var at Oslo hadde lavest barnehagedekning blant fylkene i Norge.
At Oslo kommune velger å gjøre om fire kommersielle sykehjem til kommunale eller ideelle frem mot 2019, og prioriterer kommunale barnehager når barnehageutbyggingen nå trappes opp under Arbeiderpartiet, kan knapt kalles dramatisk.
I motsetning til Høyre har ikke Arbeiderpartiet ideologiske skylapper. Vår innstilling er at vi skal sikre at så mye som mulig av fellesskapets ressurser går til bedre eldreomsorg, barnevern og barnehager. Derfor vil vi stille klare krav til innhold og kvalitet. Vi vil bevare et mangfold, men det offentlige må utgjøre kjernen i tilbudet.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
