Kronikk

Vaskehjelp til folket!

Det er egentlig ganske enkelt: Hvis vi vil at færre skal betale vaskehjelpen sin svart, så må det bli billigere å ha vaskehjelp.

Støvsuger

«Du betaler kun halvparten av det arbeidet koster. Den som yter tjenesten kan kreve resten av beløpet tilbake av skattemyndighetene.» Det er ordningen som Mathilde Tybring-Gjedde mener kan få flere tusen svarte jobber inn i den hvite økonomien.

Foto: Flickr / grrrl (CC BY-NC-SA 2.0)

Svart arbeid koster den norske stat milliarder av kroner hvert år, og bruken av svart arbeid i private hjem har eksplodert. Det er alt fra naboen som leier inn malere fra Øst-Europa til svigermor som får noen til å klippe gresset i hagen.

Når så mange som halvparten av dem som har vaskehjelp sier de betaler svart, bør en ting være klinkende klart for norske politikere: Problemet kan ikke løses med tradisjonelle virkemidler. Det er på tide å la seg inspirere av våre naboland.

SPØRREUNDERSØKELSE: Hvilke tjenester kjøper du?

Se til naboen

I 2007 og 2009 innførte Sverige det som ble kalt et «ROT-fradrag» og et «RUT-fradrag». ROT-fradraget (Renovering, Ombyggnad, Tillbyggnad) gir skattefradrag for håndverkerhjelp i hjemmet, mens RUT-fradraget (Rengöring, Underhåll och Tvätt) gir fradrag for blant annet rengjøring, barnepass og hagearbeid.

Ideen er enkel: Du betaler kun halvparten av det arbeidet koster. Den som yter tjenesten kan kreve resten av beløpet tilbake av skattemyndighetene.

Flere tusen jobber blir løftet inn i den hvite økonomien.

Mathilde Tybring-Gjedde, sentralstyremedlem i Unge Høyre

RUT-fradraget i Sverige har ført til en kraftig reduksjon i bruk av svart arbeid og det er langt færre bedrifter som blir spurt av sine kunder om å gjøre arbeidet svart. Det er egentlig ganske logisk. Når det plutselig koster 250 kroner mindre i timen for en vaskehjelp, er det klart at det ikke lenger blir like viktig for en familie med slank lommebok å betale for vårrengjøringen under bordet.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.

Gode resultater i Sverige

RUT-fradraget fungerer godt i Sverige. Det fører til at:

  • Flere tusen jobber blir løftet inn i den hvite økonomien.
  • Staten får nye inntekter i form av skatt og arbeidsgiveravgift.
  • Dem som jobber i bransjen får tilgang til sosiale rettigheter som sykelønn, pensjon og skadeforsikring.
  • Flere familier får råd til å kjøpe seg ut av husarbeid.
  • Flere mennesker, spesielt kvinner, får mulighet til å etablere og drive sine egne firmaer som yter tjenester som hjemmehjelp og renhold.
  • Flere lavt-utdannede mennesker utenfor arbeidslivet får en jobb å gå til.

Det er nesten for godt til å være sant. Allikevel har vi ikke innført dette skattefradraget i Norge.

Det er nesten for godt til å være sant.

Mathilde Tybring-Gjedde, sentralstyremedlem i Unge Høyre
Gummihansker og klut henger på krok

De fleste synes jo det er helt greit at familier kjøper tjenester av håndverkere, rørleggere og malere. Hvorfor ikke vaskehjelp? spør Mathilde Tybring-Gjedde.

Foto: Flickr / ericqian (CC BY-NC-ND 2.0)

Fradrag for de rike?

Sist gang debatten om RUT-fradraget blusset opp i Norge slo mange politikere seg vrange. Forslaget ble stemplet som en skattelette til de som har mest fra før, et «butlerfradrag», og en gjeninnføring av tjenerskapet. Det var nesten ingen grenser for hvor nedverdigende noen politikere mente yrker som vaskehjelp eller hushjelp var. For å ikke nevne hvor umoralsk det var av rike nordmenn å utnytte de kvinnene som tilbyr disse tjenestene.

Argumentasjonen deres er merkelig. De fleste synes jo det er helt greit at familier kjøper tjenester av håndverkere, rørleggere og malere. Det forventes ikke lenger at mennene i huset mekker biler, snekrer sammen ødelagte møbler, maler garasjen, måker snø eller bytter dekk. Det er sosialt akseptert å ansette noen til å gjøre disse enkle håndverktjenestene i hjemmet. Og i motsetning til vaskehjelpen eller hushjelpen, kaller man ikke disse arbeiderne for «tjenere». De utfører ikke det vi anser som «drittjobber». Tvert imot. Dette er profesjonelle og respekterte yrkesutøvere.

Det var nesten ingen grenser for hvor nedverdigende noen politikere mente yrker som vaskehjelp var.

Mathilde Tybring-Gjedde, sentralstyremedlem i Unge Høyre

Hva er da grunnen til at noen politikere mener det er en så stor forskjell mellom å ansette noen til å vaske hjemmet vårt og å ansette en håndverker til å skru sammen skapet på kjøkkenet?

En ting er sikkert. For dem som står utenfor arbeidslivet spiller det ingen rolle. For innvandrere og for lavt-utdannede arbeidstakere kan både rengjøring, klesvask og håndverk være arbeidsoppgaver de blir gode på og trives med. For mange gjelder det først og fremst å få en fot innenfor arbeidslivet. Et RUT-fradrag vil gi flere muligheten.

SPØRREUNDERSØKELSE: Hvilke tjenester kjøper du?

Hvem er de «rike»?

Det er heller ikke lenger kun de «rike» i Norge som kjøper tjenester til hus og hjem. Velstandsutviklingen, utdanningsnivået og lønnsutvikling de siste årene har økt våre valgmuligheter.

Det er snakk om småbarnsfamilier som prøver å få hverdagen til å gå opp. Foreldre som arbeider fulltid, tjener 383.000 kr i året, henter barn i barnehage og skole, hjelper til med lekser og leser for barna ved sengekanten. Småbarnsforeldre som heller vil tilbringe kvalitetstid foran Gullrekka på NRK eller tilbringe et par timer ekstra på jobb enn å vaske klær og hus.

Og det er snakk om eldre mennesker som ikke kvalifiserer til kommunal hjemmehjelp, men ikke klarer eller ønsker å bruke tid og krefter på å vaske hus, vaske klær og klippe gress. Eldre mennesker som innser at et par timer vaskehjelp i uken kan gjøre det mulig for dem å bli boende hjemme lenger.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Det er på tide å slå et slag for tjenerskapet.

Mathilde Tybring-Gjedde, sentralstyremedlem i Unge Høyre

Bekjempe svart arbeid

Sannheten er at flere og flere mennesker ser verdien av å kjøpe seg fri. Vi kjøper oss mer fritid med familien og mer tid til å jobbe utenfor hjemmet. Det er grunnleggende positivt. Samfunnet tjener mer på at en sykepleier jobber et par timer ekstra med pasienter på et sykehus, enn at hun støvsuger stuen hjemme. Og samfunnet tjener på at mennesker utenfor arbeidslivet får en mulighet til å prøve seg i rengjøringsbransjen, istedenfor at de tilbringer ettermiddagen i kø på NAV-kontoret.

Sannsynligvis vil etterspørselen etter tjenester i hjemmet bare fortsette å øke de neste årene. Et RUT-fradrag gjør det mer sannsynlig at disse tjenestene kjøpes hvitt. Det vil gi flere en jobb å gå til. Det vil være en investering i likestilling og familietid. Og det vil skape et tryggere arbeidsmarked.

Det er på tide å slå et slag for tjenerskapet.