NRK Meny
Kronikk

Guantanamo er uforenlig med rettsstaten

Godtar vi Guantánamo, så forkaster vi rettsstaten. Derfor kjemper Amnesty for stengning av fangeleiren.

APTOPIX Cuba Guantanamo

De aller fleste fangene havnet ikke på Guantánamo som resultat av en grundig etterforskning som avslørte dem som terrorister, men fordi de ble plukket opp mer eller mindre vilkårlig av afghanske eller pakistanske sikkerhetsstyrker, skriver generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs i denne replikken. Over: to soldater inspiserer cellene på Guantanamo-fengslets avdeling med høyest sikkerhetsnivå.

Foto: Brennan Linsley / AP

Les også George Goodings tekst «Å forklare Guantanamo».

På den amerikanske militærbasen på Guantánamo sitter over 160 personer fanget som har vært anholdt der i mange år uten at de noensinne har blitt tiltalt eller dømt i en regulær, offentlig straffesak.

Denne virkelighetsbeskrivelsen om Guantánamo er i for seg ukontroversiell og vil heller ikke motsies av amerikanske myndigheter. Ikke bare FN, Europarådet, Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert at fangeleiren på Guantánamo bryter med noen av våre mest grunnleggende verdier, som retten til rettferdig rettergang, forbudet mot vilkårlig arrest og det absolutte forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. President Obama selv anerkjente dette problemet da han som en av sine første handlinger som ny president i 2009 beordret nedleggelsen av fangeleiren innen et år.

Vilkårlig arrestert

At presidentens løfte fortsatt ikke er innfridd, har lite å gjøre med at man oppdaget at fangene på Guantánamo faktisk var altfor farlige for å kunne gjøre noe som helst med dem. Tvert imot: En kartlegging amerikanske myndigheter selv gjennomførte i 2010 gir klarsignal for løslatelse av omtrent halvparten av de resterende fangene. At de fortsatt sitter på Guantánamo har mest å gjøre med politisk opportunisme både i Kongressen og Det hvite hus.

At de fortsatt sitter på Guantánamo har mest å gjøre med politisk opportunisme både i Kongressen og Det hvite hus.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge

Den ofte brukte påstanden om at amerikanske myndigheter vet hva de gjør og bruker Guantánamo bare for de verste av de verste, blir motbevist av myndighetenes egne handlinger. Av 779 personer som har vært fengslet på Guantánamo er det rundt 160 igjen. Dette er inkludert de som allerede er klarert til løslatelse, men likevel holdes fanget. En håndfull er blitt overført til soning i sine hjemland. Alle andre er blitt løslatt, som oftest først etter flere år, åpenbart fordi amerikanske myndigheter etter hvert fant ut at de ikke var så farlige allikevel.

Denne enorme feilmarginen er ikke overraskende. De aller fleste fangene havnet ikke på Guantánamo som resultat av en grundig etterforskning som avslørte dem som terrorister, men fordi de ble plukket opp mer eller mindre vilkårlig av afghanske eller pakistanske sikkerhetsstyrker, og solgt til amerikanerne mot dusør.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Hvorfor stilles de ikke for retten?

Amerikanske myndigheter mener 80 av de nåværende fangene er virkelig farlige terrorister. Men hvorfor stilles de ikke da for retten? Igjen er det myndighetene selv som gir svaret. Som Washington Post kunne avsløre allerede i 2004, var hele motivasjonen for å opprette fangeleiren på Guantánamo å kunne anholde og avhøre personer uten at man måtte bry seg om å finne noen bevis mot dem. Å plassere dem på en militærleir på Cuba skulle hindre amerikanske domstoler i å gripe inn og beskytte deres rettigheter.

I en rettferdig, offentlig og sivil rettssak holder ikke argumentet 'vi bare vet at de er skyldige'.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge


I en rettferdig, offentlig og sivil rettssak holder ikke argumentet «vi bare vet at de er skyldige». Man kan heller ikke bruke bevis som ble skaffet frem under tortur. Den tragiske konklusjonen er at amerikanske myndigheter fortsatt trenger Guantánamo for å lure seg unna rettsstaten og lovene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Snakk med Obama, Stoltenberg!

Fangeleiren på Guantánamo er fullstendig uforenlig med de menneskerettslige verdiene både vårt og det amerikanske samfunnet er bygget på, og som den såkalte krigen mot terror angivelig skulle forsvare. Den står igjen som symbol for en politikk der den mektige tar seg til rette uten å måtte bry seg om spillereglene. På den måten vil Guantánamo fortsette å være et av de viktigste rekrutteringsmidlene for akkurat de ekstremistiske, kriminelle gruppene den angivelig skal hjelpe til med å bekjempe.

Amerikanske myndigheter trenger fortsatt Guantánamo for å lure seg unna rettsstaten og lovene.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge

Amnesty International krever at alle som er anholdt på Guantánamo enten blir tiltalt og stilt for retten i en offentlig, regulær og sivil straffesak, eller løslatt umiddelbart. Dette ber vi statsminister Jens Stoltenberg ta opp med president Barack Obama når de møtes i Stockholm på onsdag.