Hopp til innhold
Kronikk

Turistskip lastet med pasienter

Når cruiseskipene legger til kai, vet jeg hva sykehuset har i vente.

To store cruiseskip på fjorden ved Tromsø, Troms. Sola skinner og det er snødekte fjell i bakgrunnen.

Pasientene fra cruiseskipene har ofte lang liggetid pga. språkvansker, dårlige tolketjenester, uklare avtaler med forsikringsselskap og ambassader etc., skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Tromsø.

Foto: Bård Løken / Samfoto

De negative følgene av cruisetrafikken blir heftig debattert. Et viktig aspekt som ikke blir nevnt, er belastningen for det norske helsevesenet.

Som sykehuslege i Tromsø i over 37 år, har jeg fulgt utviklingen. Når jeg ser ut av kontorvinduet mitt at de store cruiseskipene kommer til byen, tenker jeg: Hvilke utfordringer får vi nå på slagenheten?

Fakta er at mange ansatte gruer seg til sommersesongen pga. lavere bemanning. Folk blir jo akutt syke uansett. Antall senger er ofte redusert.

Sykehus ved anløpsstedene for cruisetrafikken er spesielt belastet.

På cruiseskipene befinner det seg mange eldre og skrøpelige passasjerer som dessverre blir alvorlig syke. De belaster det norske helsevesenet.

På nevrologisk avdeling dominerer cruiseturister med hjerneinfarkt og hjerneblødning.

På medisinsk avdeling kan det komme pasienter med kompliserte hjerte- og lungelidelser.

Ortopedisk avdeling får hvert år inn cruisepasienter med bruddskader etter fall.

Vår drift er i utgangspunktet stipulert for å gi vår egen befolkning et godt og forsvarlig akuttilbud og rehabilitering.

Er det riktig at våre egne eldre og syke, som har vært med på å bygge opp velferdssamfunnet, skal skrives ut for tidlig på grunn av plassproblemer som oppstår som følge av økt antall syke turister?

Pasientene fra cruiseskipene har ofte lang liggetid på grunn av språkvansker, dårlige tolketjenester, uklare avtaler med forsikringsselskap og ambassader etc.

De som tjener godt på denne turisttrafikken, må bidra med mer til fellesskapet.

Vi har leger som for eksempel bruker tid på å finne ut mer om dosering av japanske parkinson-medikamenter.

Leger bruker også tid på å diskutere pasienter med transportselskaper. Pasienter som er rammet av hjerneslag skal sendes hjem til andre verdensdeler på forsvarlig vis.

Da må ofte utenlandsk medisinsk personell få en grundig orientering og en god medisinsk rapport, det vi kaller epikrise. Vi ringer ambassadesekretærer og forsikringsselskap. Dette stjeler tid fra andre pasienter.

Vi som er på sykehus ved anløpsstedene for cruisetrafikken er spesielt belastet. Legevaktene på øvrige anløpssteder får også økt påtrykk.

Universitetssykehuset i Nord-Norge har også ansvaret for Svalbard, som tiltrekker seg mange cruiseskip.

Får en turist akutt sykdom, er det en omfattende prosess å få pasienten til behandling. Blant annet må det rekvireres egen flytransport, ofte ledsaget av lege eller sykepleier.

Dette stjeler tid fra andre pasienter.

Ettersom vi bruker mye av vår tid på disse utfordringene, må det sikres bedre bemanning, økt sengetall og bedre og godt tilgjengelige tolketjenester.

De som tjener godt på denne turisttrafikken, må bidra med mer til fellesskapet, gjerne gjennom en betydelig forhøyet havneavgift eller turistskatt. Deler av inntektene kan overføres til sykehusdrift.

Les også: