Agnes Moxnes er fast spaltist i Ytring, på radio og nett. HØR programmet.
Når du står bom fast i trafikken. Irritasjonen over idiotene som ikke kan kjøre bil.
Tidsplaner ryker. Du banner. Du ser et ansikt i bilen ved siden av deg. En kjeft som vrenger ut av seg dritt, og en finger som fyker i været – mot DEG? Og gjemt bak karosseriets rustning hyler du tilbake og legger deg over bilhornet og plutselig er veikrysset blitt et rasende helvete på jord.
Raseriets tidsalder
– Vi lever i raseriets tidsalder, sa the Guardians etiske redaktør da avisa forleden stoppet muligheten til å kommentere på saker om innvandring, islam og rase. Trollene, altså nettrollene, hadde infisert debatten. Med stor og destruktiv kraft knuste de avisas visjon om å bruke kommentarfeltet til gode debatter og til å belyse og utvide avisas egen journalistikk. (NY SETNING)
Internett og muligheten til å sitte bak et slags digitalt karosseri, og si hva du mener – uten navn, ansikt, historie – har åpnet et rom ned dit menneskets mørkeste og nedrigste sider holder hus. Ned til et rom vi normalt har overlatt til politiet eller til kunstnere å forholde seg til.
Ibsens troll
Ibsen, for eksempel, elsket troll.
De vrikker og vrir seg inn i diktene hans og ut i teaterstykkene. Store og grove og stygge befolker de Dovregubbens Hall i Peer Gynt, men de er også perfekte som aktører i hodet på Ibsenske hovedroller som slites mellom det gode og det onde. Det riktige og det gale.
Særlig Byggmester Solness. Ingen snakker så mye om troll som han. Den gamle arkitekten som holder andre nede, for å gjøre seg selv stor.
Men hør nå her, etter London-premieren på Byggmester Solness, The Master Builder, nå i februar, skrev en anmelder at teatret burde fjernet ordet troll fra forestillingen, fordi, som hun sa: – Når ordet troll treffer øret mitt, så er det ikke bare ladet med internett-forgiftninger, men også med bildet av monstret under broa som de tre bukkene bruse må passere.
Fra eventyr til nett
Hun har selvsagt rett. Ord blir ladet, og denne gangen av moderne nettroll og gammeldagse eventyrtroll. Men å fjerne trollet fra Ibsen, det er bakvendt-logikk. Ibsen er mester i å bruke de fæle trollkreftene til å si noe om hver og en av oss: «Å leve er krig med trolde».
Ibsen har, rent trollaktig sett, aldri vært mer aktuell enn nå. Men det som har skjedd siden hans tid, det er at de yrende småtrollene har fått en åpen tumleplass, velsignet av ytringsfriheten og unntatt lovens lange arm.
Nettrollene er bærere av alle de egenskaper Ibsen tilegner sine troll – om de er små eller store. De er seg selv nok. De er enøyde eller blinde. De skjuler seg og lever i mørket. De manipulerer, fornærmer, forfølger og ødelegger. Og de er urovekkende mange og de er aktuelle.
- FØLG DEBATTEN: og
Kan de sprekke?
Resultatet fra en ny undersøkelse om nettmobbing blant unge, er hjerteskjærende lesing. Det er også historiene til den britiske forfatteren Jon Ronson i boka «Uthengt, ydmykelse og skam på nettet». Han har reist verden rundt og møtt enkeltmennesker som takket være verbal trolling har fått ødelagt livene sine.
Så er spørsmålet: Sprekker troll når morgensola treffer dem? Når de kommer frem i lyset? Dagbladet satset på det da de nylig la ned sine kommentarfelt, og overførte dem til det åpnere landskapet i Facebook. Men nei, sier Ibsen. Vi har alle trollet i oss.
Det gjelder bare ikke å la det gå troll i ordene.
HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.
