Vi mener tre bud må være styrende for norsk industri- og energipolitikk: langsiktighet, lønnsomhet og lokal forankring.
Klarer vi dette har vi, med Norges kraftressurser på land og den kommende havvind-satsingen, et fantastisk utgangspunkt for verdiskaping i generasjoner.
Fra overskudd til underskudd
Norge har i mange år hatt et kraftoverskudd. Det har bidratt til nyetablering og vekst i norsk industri, og til moderate priser for husholdningene og industrien. Skal vi lykkes med det grønne skiftet er elektrifisering av industrien og samfunnet en forutsetning. Men, uten å legge til rette for økt produksjon og distribusjon av kraft vil vi ikke klare det.
Vi trenger derfor landbasert vind, vannkraft og havvind. Landbasert vind kan raskt gi oss mer kraft. Mer vannkraft vil styrke fleksibiliteten i kraftsystemet som vi trenger når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Havvind kan gi virkelig store volumer, og sikre overskudd og konkurransedyktig kraft på lang sikt.
Norge har mer enn nok fornybare kraftressurser, dersom vi klarer å utvikle disse på en bærekraftig måte. Derfor er tiden nå inne for å samle oss om en klar retning, slik vi gjorde da oljepolitikken ble utformet på 1970-tallet.
Langsiktighet
Energipolitikken handler om tiår. Kraften vi trenger om 5, 10 og 15 år må vi legge til rette for i dag.
Når regjeringen nå skal utvikle rammeverket for havvind må det lange bildet telle mest.
Havvind kan bli en av Norges viktigste framtidsnæringer. De to første feltene som nå er klargjort for havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira nord, kan produsere opp mot 20 TWh kraft. Det tilsvarer 14 prosent av Norges samlede forbruk. Men ambisjonene frem mot 2050 bør være mange ganger dette.
Storskalautbygging vil gi lavere kostnader til norske forbrukere og skape grunnlag for å videreutvikle og skape nye markeder for Norges verdensledende leverandørindustri.
På samme måte som en strategisk utvikling av olje- og gassnæringen på 1970-tallet dannet grunnlaget for en sterk oljeleverandørindustri, kan en målrettet satsing på havvind skape ny vekst for norske verft og den maritime leverandørindustrien.
Økt etterspørsel
EUs klimaambisjoner øker etterspørselen etter grønn energi og grønne industriprodukter. Norge ligger strategisk plassert og kan bli en viktig leverandør av grønn energi, metaller og teknologi.
Å holde døren til Europa åpen er avgjørende for den langsiktige utviklingen av Norge som energi og industrinasjon.
Utfordringen med å finne en god nettløsning for Sørlige Nordsjø II er reell. Vi mener det er mulig å finne modeller som både sikrer lønnsomhet og interessene til norske forbrukere.
Men diskusjonen om hvilke nettmodeller som velges må ikke stå i veien for det lange bildet: Vi trenger kraften fra havvind etter 2030 for grønn industri og elektrifisering av Norge, og vi trenger arbeidsplassene og eksportinntektene fra leverandørindustrien.
Begge disse langsiktige behovene fordrer at vi raskt kommer i gang med full utvikling i de feltene som er åpnet.
Lønnsomhet
Lønnsom utvikling av fornybar kraft har vært sentralt for norsk energipolitikk. Vi må også i dag forvalte våre fornybare energiressurser på en måte som skaper verdi for samfunnet.
Det er viktig og bra at myndighetene ønsker å spille en aktiv rolle for å få i gang en havvindnæring. Støtte til teknologiutvikling og rask etablering av en finansieringsordning for å få ned kostnadene ved flytende havvind er sentrale virkemidler.
Men også utviklingen av havvind må ha lønnsomhet som mål. Der kostnadene i dag er for høye, må det legges til rette for lønnsomhet så snart som mulig.
Offentlig incentiver kan være nødvendige for risikoavlastning ved store, nye industrisatsinger, og til forsknings- og teknologiutvikling. Og ikke minst for å motvirke at det grønne skiftet skaper eller forsterker sosiale forskjeller.
Men moden fornybar trenger først og fremst gode og langsiktige rammebetingelser. Derfor er det viktig å legge til rette for at de nye, grønne industrisatsingene som kan bli lønnsomme på egne bein, får mulighet til det.
Lokal forankring
Utvikling av vann- og vindkraft gir inngrep i naturen og endringer i omgivelsene i mange lokalsamfunn. Norges historie med utvikling av vannkraft viser at vi kan få til gode løsninger. Samtidig må vi anerkjenne at potensialet for konflikt er stort.
Det er derfor riktig at det nå utvikles et nytt regelverk og tiden er nå inne for å sette regelverket ut i live.
Vi støtter endringer som klargjør handlefriheten til utbyggerne, samtidig som inntektene til kommunene økes. Det er avgjørende at mer av verdiskapingen, også fra vindkraft på land, blir igjen i lokalsamfunnene.
Norge har attraktive havarealer med stor aktivitet og verdiskaping. Fiskeri, petroleum og havvind kan skape store verdier på sokkelen fremover. Men disse ressursene må utvikles i sameksistens og med godt naboskap.
For å unngå fremtidige konflikter må myndighetene ta raskt initiativ til å samle de ulike næringene som har aktivitet på sokkelen, fremskaffe nødvendig kunnskap og legge føringer for sameksistens.
På samme måte er det viktig å vise koblingen mellom kraft og industri. Mye av den lokale aksepten for utviklingen av vannkraft handlet om forståelsen av at mer kraft skaper arbeidsplasser, industri og langsiktig velferd.
Industrien i Norge vokser og utvikles. Både etablerte og nye industrier investerer milliarder i ny produksjon.
Etterspørselen etter grønne metaller og produkter fra Norge øker. Spennende, nye grønne verdikjeder innen havvind, hydrogen, CCS og batterier vokser fram. På ny kan vi si at kraften vi utvikler skaper arbeid og industriutvikling i norske lokalsamfunn.
Fra prinsipper til handling
2022 kommer til å bli et viktig år i norsk krafthistorie. Regjeringens signaler om framdrift for havvind er en start.
I løpet av de neste månedene må det følges opp med å få et konsesjonssystem for landbasert vind på plass, ta grep for å gjøre modernisering av vannkraftverk mer lønnsomt, sikre at vi raskt får utviklet den andre halvdelen av Sørlige Nordsjø II og avklaring om nett for havvind som gir lønnsom utvikling og konkurransedyktige priser på land.
70-tallets kloke hoder viste oss hva som var mulig når man tar smarte, langsiktige valg sammen. Det kan vi gjøre igjen.
