Opplysningene som har kommet fram de siste dagene gjennom Verdens Gang og Bergens Tidende gjør det helt klart at afghanske tolker har kjempet og trent sammen med de norske styrkene i Faryab. Noen har i praksis vært integrert i de norske styrkene, ifølge tidligere løytnant Atle Eriksen. De har vært i strid og skutt med det norske forsvarets våpen, blant annet standardvåpen HK-416.
Farlig
Forsvaret hevder at de har hatt klare instrukser for hva tolkene skal gjøre og ikke gjøre, men dette har tydeligvis ikke nådd de norske offiserene i Afghanistan. Det er nesten utrolig at dette har kunnet foregå så lenge, i hele åtte år. Vi trodde det var klart for alle at tolker var tolker, og ikke soldater. Vi trodde det militære personellet uten videre ville skjønne at her må vi holde tolkene våre utenfor militær strid. Noe annet vil sette deres sikkerhet i fare.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
I vår globale verden tar det ikke mange dager før slike nyheter spres fra Norge til Kabul, og videre til Taliban og andre grupperinger som bekjemper Karzai-regimet og utenlandske styrker utover landet. Når dette skrives, vil det allerede være velkjent blant svært mange som kan tenkes å bruke informasjonen til å gå løs på afghanske tolker som har jobbet eller fortsatt jobber for det norske forsvaret.
Gradert informasjon
Allerede før denne siste situasjonen ble kjent, var situasjonen for afghanske tolker truende og farlig, og cirka 50 tolker og tilsvarende antall kokker og kjøkkenpersonale (i alt 100) har søkt asyl i Norge. Det samme er tilfelle med tolker som har arbeidet for ISAF-styrker fra andre vestlige land, og har søkt asyl i de land de arbeidet for.
19. september sa oberst Andreas Søbstad til VG at tolkene kan være i fare fordi de sitter på tilgang til sensitiv og gradert informasjon, som sikkert andre i Afghanistan er interessert i å få tilgang til. Og da kan disse bli satt under et ganske stort press av for eksempel opprørere, sa Søbstad.
Dødstrusler
12. desember i fjor skrev Aftenpostens korrespondent i Afghanistan, Kristin Solberg, «Kjære myndigheter, la meg slippe å måtte rapportere om at afghanske tolker er blitt drept fordi de jobbet for Norge. Hold løftet om å beskytte dem!»
Hun har truffet mange av dem og fått vite om trusler og problemer de må leve med: «Vi har tre personer på vår dødsliste. To av dem har vi drept. Den tredje er deg», var en trussel tolken Ghawfudin Qaiss Mohammadi fikk servert over telefon.
Allerede da var det slik at søknadene om asyl burde vært gitt uten å nøle. Taliban-talsmann Zabiullah Mujahed la ikke skjul på hva som skal skje med de som har samarbeidet med utlendingene: «Så snart utlendingene er dratt, vil de som har samarbeidet med dem betale prisen for sitt landssvik».
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Akutt situasjon
Nå er situasjonen blitt enda mer akutt. Å bistå «utlendingene» med å tolke har skapt så store problemer at mange har måttet rømme etter å ha blitt truet på livet. Når det nå er blitt kjent at de «norske» tolkene har kjempet i væpnet strid med de samme utlendingene, må vi regne med at talibanrepresentanter som Zabiullah Mujahed og hans likesinnede har fått vann på mølla. Og at de ønsker å utnytte den nye kunnskapen.
Norske offiserer som har arbeidet sammen med tolkene har med all tydelighet oppfattet hvor alvorlig situasjonen har blitt. Til Bergens Tidende sier eksløytnant Atle Eriksen at Norge bør ta hånd om de som lojalt har jobbet for Forsvaret i mange år. De ble i mye større grad integrert i enhetene våre enn tolkene til amerikanerne og engelskmennene. Mens USA ga sine tolker oppholdstillatelse, behandler vi våre tolker slik. Det er skammelig.
Redde liv
Oberst Sturla Bangstad sier det om mulig enda klarere:
– Flere av disse har jobbet for Norge i opptil syv-åtte år. Etter mitt skjønn har Norge kun én ting å gjøre i denne saken: Gi tolkene permanent opphold i Norge umiddelbart.
Nå gjelder det virkelig å redde liv, og gi tolkene asyl. Afghanistankomiteen slutter seg til oberst Bangstads krav.
