Gjennom to sesonger tester norske kjendiser ut «Six Degrees of Separation», en teori om at alle på kloden er forbundet gjennom seks bekjentskap, i NRK-serien Jorden rundt på seks steg.
Teorien sier at alle kan knyttes opp mot hvem som helst i verden gjennom seks personer. I hver episode blir to norske kjendiser plassert på «et øde sted i verden» for å finne veien til en verdensstjerne de får utdelt.
Ved å finne en tilfeldig startperson i området de befinner seg i kan de kun bruke den personens nettverk for å komme seg videre. Et reiseprogram som blander humor og fakta. For så vidt et morsomt underholdningskonsept.
Vi har fått se Ingrid Gjessing Linhave og Kåre Magnus Berg på steppene i Mongolia og Cecilie og Else Kåss Furuseth i en landsby i Sibir. Vi har fulgt dem gjennom seks strabasiøse dager og seks tilfeldige bekjentskaper frem til verdensstjernene.
Lørdag 9. november fikk vi oppleve Mikkel Niva og Herman Flesvig, som startet sin reise i den særegne Wadi Rum-ørkenen i Jordan. Jeg gledet meg veldig til denne reisen da Jordan er et land jeg kjenner godt, og Wadi Rum er et sted jeg har vært flere ganger.
Til min store overraskelse er det ikke hvem som helst de har valgt som sitt startpunkt.
I ørkenen i Wadi Rum møter de sjeiken Abu Osama – en god familievenn fra flere reiser og opphold i Jordan gjennom mange år.
De to får i oppdrag å koble han fra ørkenen i Jordan til filmstjernen Kristanna Loken i Los Angeles. For oss seere blir dette fremstilt som en nokså umulig oppgave. For hvordan kan en beduin, tilsynelatende uten engelskkunnskaper og fra et fjerntliggende sted i ørkenen kobles til en filmstjerne?
Ved hjelp av tolk – spør de Abu Osama om han har noen kontakter innen kultur, tv eller reiseliv, som kan bringe dem nærmere USA.
Her gis det et inntrykk av at Abu Osama ikke kjenner så mange andre enn beduinene og at han helst holder seg til ørkenen – uten noe særlig kontaktnettverk utenfor ørkenen.
Men sannheten er at Abu Osama både snakker flytende engelsk og har et bredt nettverk. Ikke nok med det. Nevøen til Abu Osama, Jacir Eid, som for øvrig sitter ytterst til høyre for Flesvig i episoden, spilte hovedrollen i filmen Theeb som ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film i 2016.
Et kjapt søk på filmens Facebook-side gir deg bilder av Jacir sammen med Hollywood-stjerner som Sylvester Stallone og Cate Blanchett.
De to reisekameratene kunne derfor egentlig ha klart oppdraget på få steg. Men dette hadde selvfølgelig vært altfor enkelt, og overhodet ikke passet inn i forestillingen vi har om andre «usiviliserte» ikke-vestlige kulturer og ikke minst «beduiner fra ørkenen».
De håper at neste person de møter på veien er «litt mer vestlig og har litt kontakter».
Tilsynelatende uskyldige kommentarer som dette bidrar til å skape en avstand mellom oss og dem. Her reiser to hvite menn ut i den store vide verden og møter folk «mange steg» unna oss.
Jeg forstår at realityserier krever regi og iscenesettelse. Antakeligvis var verken Abu Osama i Wadi Rum eller Keskil i Sibir tilfeldige startpersoner, og det er ikke vanskelig å skjønne at produksjonen har ønsket å ta snarveier for underholdningens skyld.
Det ville jo vært kjedelig om reisen til Flesvig og Niva endte der i ørkenen.
Problemet er imidlertid at underholdningsgrep som dette ikke bare er fordummende, men bygger opp under fordommer og klassiske stereotypier som overdriver forskjeller mellom folk, der mennesker «fjern fra oss vestlige» fremstilles som primitive og isolerte stammesamfunn.
Denne typen fremstilling føyer seg inn i en forgangen tradisjon om enkelte menneskers underlegenhet fra 1800 og tidlig 1900-tallet. Befinner NRK seg på 1800-tallet?
Jeg trodde vi var kommet mange steg lenger enn dette.
