Hopp til innhold
Kronikk

Tiltak som funker

Arbeidsmarkedstiltak gir folk en vei inn i arbeidslivet. Men også tiltakene kan bli bedre.

Sigrun Vågeng (64) ble i statsråd fredag utnevnt som ny Nav-direktør etter Joakim Lystad.

Det kan lett bli skapt et inntrykk av at arbeidsmarkedstiltak ikke virker. Det er feil. Brukt på riktig måte er det et godt virkemiddel for å få flere tilbake i arbeid, skriver Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

«Arbeidsgivere skyr folk som har hatt arbeidstrening via NAV», var overskriften på en artikkel på nrk.no 13. desember. På Dagsnytt 18 intervjuet de en TV2-journalist om innslag han har laget om samme tema. Er det virkelig så ille som man kan få inntrykk av?

Det er bra at det settes søkelys på bruken av og effekten av arbeidsmarkedstiltak, men det er ikke alltid rom for så mange nyanser i disse nyhetssakene. For eksempel er det på sin plass å vise fram at veldig mange virksomheter gjør en uvurderlig jobb for å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

NAV bruker rundt regnet 7,5 milliarder kroner i året på ulike tiltak. Hvordan disse midlene brukes og hvilke resultater tiltakene gir, er informasjon vi ofte og gjerne deler med små og store medier. Vi tilbyr statistikk, diverse oversikter, skaffer fritak fra taushetsplikten for å kunne undersøke brukerhistorier og svarer på alle spørsmål som stilles.

Likevel er det mange i og rundt NAV som reagerer på det inntrykket som er blitt skapt gjennom TV2 og NRK de siste dagene. Viktige elementer kommer ikke med og eksemplene viser bare én side av saken. Vi kan alltid forbedre oss, og tiltaksområdet er intet unntak, men veldig mange kommer faktisk i jobb etter å ha startet i praksis.

Dette er en god måte å hjelpe mennesker inn i eller tilbake til arbeidslivet.

Blir for enkelt

De siste dagene har TV2 blant annet brukt eksempler fra dagligvarebransjen. Uten å gå inn og kommentere de enkelte sakene, er det nødvendig for meg å få fram et viktig poeng i denne debatten: Dagligvarebransjen gjør en svært god og helt avgjørende jobb for å inkludere mennesker i arbeidslivet.

Vi kan fortelle et utall historier om personer som har stått utenfor arbeidslivet, som har fått sjansen hos Kiwi, Bunnpris, Rema og Coop Mega, for å nevne noen. Mange har startet med noen måneders arbeidspraksis, gått over til lønnet engasjement og deretter til fast jobb.

Vi kan også fortelle en rekke historier om personer som har kommet inn denne veien og nå er butikksjefer eller har andre lederroller i bransjen. Hvor ville disse menneskene vært uten at de fikk denne sjansen? Det vet vi ikke, men vi vet at dette er tiltak som funker.

Veldig mange kommer faktisk i jobb etter å ha startet i praksis.

Dagligvarebransjen er ikke alene om å bidra på denne måten. Vi har sett blikkenslagere, bussjåfører, omsorgsarbeidere og mange andre bli rekruttert på denne måten. Det er nettopp derfor mer og mer av våre tiltak foregår i vanlige bedrifter og virksomheter. Dette er en god måte å hjelpe mennesker inn i eller tilbake til arbeidslivet.

Tjener virksomhetene penger på dette? Ja, det er det ingen tvil om. Men tjener de mer enn de ville gjort ved å rekruttere på klassisk måte? Det vet vi ikke, men vi vet at dette funker.

Vi trenger flere slike arbeidsgivere. Vi i NAV har ingen jobber å tilby, men det er små og store virksomheter over hele landet som kan bidra – og bidrar – med den avgjørende innsatsen for å hjelpe folk inn arbeidslivet.

Mer kunnskap

Samtidig er vi klar over, og helt enige i, at ikke alt går på skinner. Vi trenger mer forskning på hva som virker og ikke virker, slik at vi kan justere tiltaksbruken deretter. Her er vi godt i gang, men vi må forsterke dette arbeidet. Vi har bedt om og fått mer frihet til å utføre oppfølgingstjenester i egen regi.

Det skal vi bruke til å fokusere mer på ansettelser med lønn fremfor rekker av tiltak, og til å bli en enda viktigere samarbeidspartner for arbeidsgiverne. Tett oppfølging fra NAV minsker arbeidsgivernes opplevde risiko ved ansettelse av personer med helseutfordringer.

Vi vet at dette funker.

Vi vet at dette er en suksessfaktor. I dette ligger det oppfølging av både brukeren og arbeidsgiveren. Slik får vi kunnskap, slik kan vi gjøre tilpasninger og slik kan vi sikre at vi sammen når målene vi har satt oss. Vi må stille oss selv spørsmålet: Vil dette bidra til å bringe folk nærmere jobb?

Så er det også slik at mange tiltak faktisk ikke har som hovedmål å få folk i arbeid. Det kan være å bygge kompetanse, bli kjent med rutiner, endre vaner eller få språktrening.

Tiltak er ikke et tryllemiddel, men rett tiltak til rett person i rett sammenheng, har en positiv effekt.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter