Hopp til innhold

Ny rapport utfordrer myten om unge «navere»

BERGEN SENTRUM (NRK): Det er innvandrerne som står bak eskalerende utgifter til sosialhjelp i Norge. Men barna deres mottar sjeldnere hjelp enn befolkningen ellers.

Tasbih Hindi

TROR UNGE INNVANDRERE ER MINDRE KRESNE: – Mens nordmenn kanskje vil ha én spesiell jobb, tror jeg innvandrerungdom fortsetter å søke mange steder, selv om de ikke får den første jobben de søker på, sier Tasbih Hindi.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

– Kanskje vi er litt mer fleksible, undrer Tasbih Hindi.

Den 20 år gamle bergenseren med foreldre fra Palestina jobber som asylmottakstolk ved siden av farmasistudiene. Hindi sier hun også er forberedt på å måtte jobbe med noe annet enn det hun utdanner seg til når hun er ferdig.

– Jeg kjenner mange som har veldig god utdanning, men får en litt «lavere» jobb. Men de jobber uansett. Mens nordmenn kanskje vil ha én spesiell jobb, tror jeg innvandrerungdom fortsetter å søke mange steder, selv om de ikke får den første jobben de søker på, sier Hindi.

En fersk rapport fra Proba samfunnsanalyse befester posisjonen til norskfødte av foreldre med innvandringsbakgrunn som sjeldne mottakere av sosialhjelp.

Mens 1,2 prosent av denne gruppen mottar sosialhjelp, er tallet 1,6 prosent for Norges befolkning uten innvandrerbakgrunn.

– Dette er interessante, men ikke overraskende funn, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NRK.

– At også færre etterkommere av innvandrere mottar sosialhjelp, er selvfølgelig udelt positivt, sier Hauglie.

Anniken Hauglie

VIL IKKE PARKERE «NAVER»-BEGREPET: – Det er riktig at det har blitt langt vanskeligere å «nave» under denne regjeringen, men det er likevel ingen grunn til å droppe debatten, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Kom ikke til Norge for å få sosialhjelp

Tasbih Hindi tror motivasjonen for å søke jobber blant unge i hennes situasjon også påvirkes av det offentlige ordskiftet om innvandring og arbeidsledighet.

– Jeg tror det som skjer rundt oss, det med politikken og sånn, presser oss til å jobbe. For vi vil ikke at noen skal tenke at vi kom hit bare for å få sosialhjelp, men at vi vil jobbe, sier hun.

1,2 prosent av norskfødte av foreldre med innvandrerbakgrunn mottar altså sosialhjelp. Den samme gruppen utgjør samtidig 1,3 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i Norge. I den kategorien er gruppen innvandrere i ferd med å ta kraftig innpå befolkningen ellers:

– Litt oppsiktsvekkende

Samfunnsøkonom Audun Gleinsvik har vært Probas prosjektleder for undersøkelsen.

Han sier de lave tallene for sosialhjelpsmottakere blant norskfødte av foreldre med innvandrerbakgrunn, muligens skyldes at de ikke har tall som skiller ut barn, som ikke registreres som mottakere. Men også tidligere undersøkelser viser at denne gruppen ligger under befolkningen generelt i andel sosialhjelpsmottakere.

– Vi vet fra annen forskning at sysselsettingsandelen blant dem med innvandrerforeldre er lavere enn hos andre, og at de generelt kommer litt dårligere ut sosialt. Sånn sett er disse tallene litt oppsiktsvekkende, sier Gleinsvik.

Rapporten «Sosialhjelpsutgiftene – drivkrefter og tiltak» er bestilt av KS. Bakgrunnen er at medlemmene deres, kommunene, ønsker å få ned utgiftene til sosialhjelp. Gleinsvik og kollegaene har sett på endringene i sosialhjelpen fra 2012 til i dag.

Hovedtrekket er en kraftig økning på 38 prosent i sosialhjelpsutgiftene, på 1,7 milliarder kroner, fra 2012 til 2016. Tallene viser også at innvandrere generelt står for den klare hovedtyngden av veksten.

Vil endre ordninger og skape jobber

Regjeringens nasjonale integreringskonferanse

VARSLET ENDRINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det kom frem i november, og fikk innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til å varsle omlegginger i støtteordningene for innvandrere.

Statsrådskollega Hauglie er enig i at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, som nylig fikk hard medfart i en Fafo-rapport, bør endres.

– Vi kan ikke ha en ordning med så store forskjeller, og som i så liten grad bidrar til å få folk i jobb, sier arbeids- og sosialministeren.

Hauglie sier regjeringen er opptatt av å gjennomgå ordninger som ikke gjør det lønnsomt å jobbe eller bidrar til forskjellsbehandling. I lys av økningen som kommer frem i Proba-rapporten, fremholder hun viktigheten av å opprettholde høy intensitet i arbeidet med å få færre sosialhjelpsmottakere.

– Regjeringen vil bidra til at det skapes flere jobber, slik at flest mulig kan bli selvforsørget ved egen inntekt. Kombinasjonen av flere jobber, mer trøkk på skole og utdanning og tydelige krav til mottakere av trygd gir resultater, mener Hauglie, og peker på en Nav-rapport fra oktober som viser nedgang i antallet som lever på trygd.

«Naving» er ikke forklaringen

Probas rapport viser også at det er god grunn til å stille spørsmål ved den nærmest etablerte sannheten om at unge «navere» fyller opp sosialhjelpskøene.

Tallene viser nemlig at tallet på sosialhjelpsmottakere under 20 år har falt – og at veksten i aldersgruppen 20-24 år har vært svakere enn i andre aldersgrupper.

Enslige menn under 24 år utgjør om lag elleve prosent av sosialhjelpsmottakerne, mens enslige kvinner i samme alder utgjør seks prosent.

«Økt «naving» blant ungdom er ikke en forklaring på veksten», konstaterer forskerne i rapporten.

Arbeids- og sosialministeren mener tallene tyder på at regjeringens ungdomspolitikk virker.

– At færre unge går på sosialhjelp, er svært gledelig. Høyre/Frp-regjeringen har jobbet systematisk med å løfte flere unge fra utenforskap og inn i jobb og skole, sier Hauglie, og viser blant annet til fraværsgrensen og aktivitetsplikten.

– Ingen klassisk «latsabb»

Probas prosjektleder mener tallene tyder på at debatten om sosialhjelp har hatt et overdrevent fokus på «navende» ungdommer.

– Ja, det tror jeg, sier Gleinsvik.

Dermed mener han den klassiske fortellingen om «naveren» som sitter hjemme i foreldrenes kjellerstue og spiller World of Warcraft, må skrotes når den typiske sosialhjelpsmottakeren skal beskrives fremover.

– Man ser jo at tallet på unge uføre øker – men det er for en stor del knyttet til alvorlige psykiske diagnoser. Så den klassiske «latsabben» tror jeg ikke er noen viktig forklaring her, sier prosjektlederen.

Hauglie mener altså Probas funn på dette området viser at regjeringens politikk har virket – men hun vil ikke parkere «naver»-begrepet helt ennå.

– Det er riktig at det har blitt langt vanskeligere å «nave» under denne regjeringen, men det er likevel ingen grunn til å droppe debatten. Å unngå at unge faller utenfor skole og jobb, er blant det viktigste vi kan gjøre, sier statsråden.

Audun Gleinsvik

– KOMMUNENE KAN PÅVIRKE: – I kommuner som har stilt krav, har mange unge kommet seg ut i jobb eller gått tilbake til utdanning, sier prosjektleder Audun Gleinsvik i Proba samfunnsanalyse.

Foto: Proba

42,9 prosent er innvandrere

Proba har gjennomgått eksisterende statistikk og litteratur, sendt spørreundersøkelse til alle Nav-kontor og gjennomført «case-studier» i Moss, Fredrikstad, Skedsmo, Bjerke i Oslo, Kongsvinger, Tønsberg, Molde, Bodø, Tromsø og Vågan.

Hovedkonklusjonene er altså at sosialhjelpsutgiftene øker, og at det er innvandrere som står for økningen. Mens antallet mottakere i den øvrige befolkningen har falt, med rundt fem prosent, siden 2012, har antallet innvandrere økt med 30,4 prosent.

I 2016 var 42,9 prosent av alle sosialhjelpsmottakere i Norge innvandrere – et tall som inkluderer flyktninger, arbeidsinnvandrere fra EØS-området og andre innvandrere.

«Vekst i antall innvandrere framstår dermed som den viktigste faktoren bak veksten i antall sosialhjelpsmottakere», skriver forskerne.

– At innvandrere står for økningen i antall på sosialhjelp, er ikke helt overraskende, kommenterer arbeids- og sosialministeren.

Ber kommunene bidra

Hun peker på at mange innvandrere har lav kompetanse og svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og lister opp en rekke «målrettede tiltak» regjeringen har satset på for å motvirke effektene av dette:

  • Økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.
  • Karriereveiledning og tidlig kartlegging av kompetanse blant beboere på asylmottak.
  • «Hurtigspor» inn i arbeidsmarkedet for flyktninger med etterspurt kompetanse.
  • Prioritering av ikke-vestlige innvandrere på Navs arbeidsmarkedstiltak.

Men dømmer en ut i fra Probas tall for innvandrere på sosialhjelp, er det altså liten grunn for regjeringen til å slå seg på brystet og kalle resultatet av disse tiltakene en suksesshistorie.

– Men innvandrere har et selvstendig ansvar for å lære seg norsk, som igjen gjør det lettere for den enkelte å integrere seg i det norske arbeidsmarkedet. Vi har sett over tid at denne gruppen er overrepresentert på flere statistikker. Det er viktig at alle, også kommunene, bidrar til at flyktningkrisen ikke forsterker dette, sier Hauglie.

– Raske tiltak for ungdom hjelper

Rapporten viser at gjennomsnittlig varighet for mottak av sosialhjelp ikke er endret, men at stønadsnivået har økt.

Hovedgrunnen til at KS bestilte rapporten, var altså å gi kommunene mer kunnskap om hvordan de kan kutte i sosialhjelpsutgiftene.

Forskerne har funnet store variasjoner mellom de undersøkte kommunene. De mener økt bruk av arbeidsrettede vilkår og tettere oppfølging har gitt kommunene større muligheter til selv å presse antallet sosialhjelpsmottakere uten innvandrerbakgrunn ned.

«Trolig har endringer i forvaltningen bidratt til denne reduksjonen i bruk av sosialhjelp», heter det i rapporten.

– Kommunene har blitt mye flinkere til å stille vilkår, slik at en – gitt at en er frisk nok – faktisk må være i aktivitet for å få sosialhjelp, sier prosjektleder Gleinsvik.

Han og kollegaene har i arbeidet støtt på kommuner med stor økning i tallet på sosialhjelpssøknader fra ungdom.

– Men de som da straks har satt i gang tiltak, brukt aktivitetsplikten og stilt krav til ungdommene, har fått søknadstallet ned, og mange ut i jobb eller utdanning, forklarer Gleinsvik.