NRK Meny
Kronikk

Terror før Sotsji-OL

Olympisk sikkerhet dreier seg ikke bare om kontroll over Sotsji, men også andre deler av Russland.

Olympiske arenaer i Sotsji, Russland

Streng sikkerhet skal hindre terror under OL i Sotsji. Det kan få terrorister som ønsker å ramme Russland i forbindelse med Sotsji 2014 til å velge mål utenfor OL-byen.

Foto: Lesya Polyakova / Ap

To bomber har gått av i Volgograd på to dager – en på jernbanestasjonen og en på en trolleybuss – og over 33 personer er drept og mange flere såret. Dette er den tredje eksplosjonen på litt over to måneder i Volgograd. I oktober gikk det også av en bombe som krevde 6 menneskeliv.

Russisk politi er ennå usikre på om det er en sammenheng mellom de tre bombene. Det alle frykter er at disse bombene er starten på en kampanje rettet mot OL i Sotsji.

Sikkerhet er det viktigste temaet for russiske myndigheter før og under vinter-OL i Sotsji i februar 2014. Når kostnadene på drøye 300 milliarder kroner nevnes er utgifter til sikkerhet underrapportert.

Sikkerhetskostnadene er garantert langt høyere enn hva det offisielle budsjettet sier fordi sikkerheten ikke kun dreier seg om området i og rundt Sotsji, men er et nasjonalt anliggende. For Russland er OL også en sikkerhetsreform.

Tre trusselnivåer

Sikkerhet er det viktigste temaet for russiske myndigheter før og under vinter-OL. Når kostnadene på drøye 300 milliarder kroner nevnes er utgifter til sikkerhet underrapportert.

Andreas Selliaas

Truslene mot russiske sikkerhet (uavhengig av OL) kan deles opp i tre nivåer.

  1. Interne konflikter som de russiske delene av Kaukasus (inkludert området der Sotsji ligger)
  2. Regionale konflikter med naboland (med f.eks. Georgia)
  3. Internasjonale konflikter der Russland spiller en sentral rolle (som f.eks. i Syria og Iran)

Noen ganger er det vanskelig å skille mellom disse nivåene. Det er OL en god illustrasjon på, og det gjør sikkerhetssituasjonen utfordrende. Her er to eksempler på det.

Georgisk knute

Forholdet mellom Russland er svært betent og den spente situasjonen mellom de to nabolandene kan knyttes direkte til OL: Russland og Georgia gikk til krig mot hverandre under åpningsseremonien i Beijing-OL i 2008.

Siden da har forholdet mellom de to statene vært svært anspent. I april 2013 anklaget den georgiske forsvarsministeren Russland for å planlegge attentater i Russland, for deretter å legge skylden på Georgia eller grupperinger som Russland vil bekjempe.

Slike anklager så vi også komme fra kinesiske opposisjonelle og etniske grupper i forkant av lekene i Beijing: hver gang det oppsto uro eller væpnede angrep ble sikkerheten strammet til uten at man fikk beviser for hvem som faktisk sto bak. Jevnlig har vi sett munnhuggeri mellom russiske og georgiske politikere som knyttes til OL.

Det toppet seg da den olympiske våpenhvilen ble vedtatt i FNs generalforsamling i november, da gikk den georgiske FN-delegasjonen til kraftig angrep på russisk utenrikspolitikk. Hva skjer under åpningsseremonien?

Sotsji, Syria og Taliban

Tsjerkesserne ønsker fokus på det de mener er folkemord på sin egen folkegruppe, de ønsker beklagelse for historisk urett og de ønsker en hjemvendelsespolitikk for millioner som er fordrevet.

Andreas Selliaas

I de russiske republikkene Adygeja, Karatsjajevo-Tsjerkessia og Kabarnio-Balkaria er hovedfolkegruppen tsjerkessere. For OL er Adygeja i en særstilling – republikken er nemlig helt omgitt av Krasnodar fylke (kraj) som er fylket Sotsji ligger i.

Tsjerkesserne regner hele denne regionen som sin, også Krasnodar. Under og etter Stalin-tiden ble mange tsjerkessere fordrevet fra denne regionen. I dag regner man med at ca. en million tsjerkessere bor i Adygeja og omegn og at åtte millioner bor utenfor Russland, mange i USA. Om lag tre millioner bor i Midtøsten – og dette er sentralt i denne sammenheng – hvorav rundt 100.000 i Syria.

Tsjerkessernes krav på eget land er en mildere form av tsjetsjenernes kamp mot Russland. Derfor skaper tsjerkesserne hodebry for russerne – både i utenrikspolitikken og for oppkjøringen til prestisjearrangementet i Sotsji i 2014.

Historisk urett

Tsjerkessiske menneskerettighetsgrupper i og utenfor Russland har signalisert at Sotsji-OL blir en viktig arena for å fremme tsjerkessernes sak.

Tsjerkesserne ønsker fokus på det de mener er folkemord på sin egen folkegruppe, de ønsker beklagelse for historisk urett og de ønsker en hjemvendelsespolitikk for millioner som er fordrevet. På mange måter ligner denne kampen på kampen andre folkegrupper kjemper i den samme regionen. Dette er ekstra ømfintlig, for gir russerne etter for tsjerkessernes krav, skaper de forventninger hos andre folkegrupper i og rundt Sotsji.

Og siden OL i utgangspunktet tiltrekker seg stor oppmerksomhet, kan andre grupperinger som ønsker å ramme Russland bruke Sotsji som en arena for sine kampsaker (Al Qaida, Taliban el.l) eller for å hjelpe tsjerkesserne i sin kamp mot Russland. Er det slike grupperinger som har startet offensiven i Volgograd?

Militærreform

For å være rustet mot trusler på alle nivåer har Russland brukt lekene til store militærreformer.

I Russland har de i realiteten to forsvarsdepartementer: Forsvarsdepartementet som tar seg av truslene som kommer utenfra (andre land) og Innenriksdepartementet som tar seg av trusler innenfra (f.eks. i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus, der Sotsji ligger).

I begge departementer har man startet en reform for rekruttering av soldater, fra vernepliktsforsvar til profesjonelt forsvar. I innenriksdepartementet er dette satt i gang på grunn av OL. OL har med andre ord vært en katalysator i reformarbeidet for innenriksstyrkene.

Reformarbeidet i de to departementene baserer seg på to forskjellige filosofier. Forsvarsdepartementet rekrutterer kun det de definerer som lojale russere (det er altså få tsjetsjenere i disse styrkene), mens Innenriksdepartementet ønsker å rekruttere soldater som har en lokal tilknytning til det området der de skal tjenestegjøre (f.eks. tsjetsjenere i Tsjetsjenia eller tsjerkessere i Krasnodar).

Det store spørsmålet i den sammenheng er om det plutselig økende antall kaukasiere som rekrutteres inn i innenriksstyrkene på grunn av OL blir lojale soldater som beskytter lekene eller om dette er femtekolonister som ønsker å ødelegge lekene. I så fall kan man få en konflikt mellom soldater i de to departementene.

Jernbanesikkerhet

Men det rustes også opp i det sivile samfunnet. Vanligvis er vi vant til strenge sikkerhetssjekker på flyplasser, men ikke like omfattende kontroller på togstasjoner.

Siden Volgograd er et jernbanetrafikknutepunkt og har jernbanespor til Sotsji blir bombeeksplosjoner her automatisk koblet til lekene i Sotsji.

Andreas Selliaas

Nå har Russland innført svært strenge sikkerhetskontroller på 32 jernbanestasjoner i hele Russland. Siden Volgograd er et jernbanetrafikknutepunkt og har jernbanespor til Sotsji blir bombeeksplosjoner her automatisk koblet til lekene i Sotsji.

Dette er en del av den enorme sikkerhetspakken som omfatter OL, ved siden av egne sikkerhetssjekker og olympiske sikkerhetspass for alle som reiser til Sotsji. Disse tiltakene er et resultat av terrorangrepet på Domodedevo-flyplassen i januar 2011, der en selvmordsbomber drepte 37 mennesker.

I starten sjekket de bare tilfeldige passasjerer, men nå er rutinene skjerpet inn og alle som skal til og fra Sotsji må vise olympiske pass og får bagasjen gjennomlyst.

Fort Sotsji?

Olympisk sikkerhet dreier seg ikke bare om kontroll over Sotsji, men også andre deler av Russland. Også i Volgograd.

Russiske sikkerhetsrådgivere har antydet at selvmordsbombere som har slått til i Volgograd, og andre som ønsker å skade Russland i forbindelse med lekene i Sotsji, må slå til utenfor Sotsji for å skade Russland.

På den måten blir bomber i Volgograd og andre steder i Russland brukt som et makabert eksempel på sikre leker. Hvor sikkert får vi se 7. februar. Da starter lekene.

En versjon av denne teksten er tidligere publisert på Andreas Selliaas blogg Sportens uutholdelige letthet.