Kronikk

Syke tilstander

Sosiale medier har skapt et kroppspress som starter tidligere enn noen gang. Det merkes på legekontoret.

US-KANYE-WEST-YEEZY-SEASON-4---FRONT-ROW/ARRIVALS Kanye West Yeezy Season 4 - Front Row/Arrivals

Tidligere lærte foreldre barna at man må være romslige og rause i møte med sitt eget utseende og væremåte. Den rollen har Kardashian-familien nå fått, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Jamie McCarthy / Afp

Sommeren er høytid for deling av ferieminner på sosiale medier. Det flommer over med bilder av solbrune og stramme kropper i badetøy, profilbilder av ansikter med plettfri hud, lykkelige kjærestepar i solnedgang, og spreke, veltrente venner på spektakulære fjelltopper med panoramautsikt. Mens den perfekte sommeren er til glede for de fleste, er den for andre derimot en belastning. Flere søker råd hos fastlegen.

Sosiale medier har blitt en stadig større del av livene til mange, og nordmenn sjekker i gjennomsnitt mobilen sin hvert sjette minutt – noe som tilsvarer 150 ganger i døgnet. Norske ungdommer bruker 3-4 timer daglig på nett. Vi tilhører altså en generasjon som er «påkoblet» store deler av døgnet – og frykten for å glipp av noe, eller havne utenfor fellesskapet, synes å være en viktig drivfaktor.

Sosiale medier er som skapt for å sammenligne seg selv med andre.

Flere å sammenligne seg med

Vi møter de som vegrer seg for å legge ut bilder av seg selv på sosiale medier – eller ta på avslørende badetøy for å dra på stranda. De som lengter til høsten når Instagram-feeden ikke lenger fylles opp av kroppsfokusert uteliv.

Det er vårt inntrykk at det er stadig flere og stadig yngre mennesker som får slike problemer. Det er alvorlig. Ungdommer helt ned i 10-årsalderen kommer til oss med bekymringer rundt kroppen sin. En klar sammenheng her er påvirkningen fra sosiale medier.

Mange blir syke i jakten på en sunn livsstil.

Sosiale medier er som skapt for å sammenligne seg selv med andre. Noe som ikke alltid er godt for selvfølelsen. Mens tidligere generasjoner av ungdom oftest sammenlignet seg med den peneste jenta eller den tøffeste gutten i klassen, ligger nå hele verden åpen. Ungdom flest har i dag muligheten til å sammenligne seg med en eller flere av sine mange hundre venner – eller velge blant et utall av bloggere og «influensere».

Mat = skyld og skam

Det mangler heller ikke på velmenende råd fra sistnevnte gruppe – om hvordan man kan bli både penere, sterkere, tynnere, mer veltrent – for ikke å snakke om «sunnere». Å spise sunt og riktig tar for mange mye fokus, og mange får dårlig samvittighet hvis de spiser noe usunt. Mat kobles opp mot skyld og skam. Ungdomstida blir en evig jakt på et «perfekt» utseende og livsstil. Og mange sliter med dårlig selvfølelse – noe som forsterkes i møte med øyeblikksbilder av andre det er umulig å sammenligne seg med.

Vi møter de som vegrer seg for å ta på badetøy for å dra på stranda.

Noen ungdommer føler seg for store og ønsker råd om slanking. Noen, særlig gutter, synes de er for spinkle og ønsker råd om hvordan de kan bygge større muskler. Andre synes brystene eller rumpa er for små eller store, noen ønsker råd om plastikk-kirurgiske inngrep. Mange vil ha hjelp til å få en plettfri hud. Noen synes de ikke lever sunt nok og blir syke i jakten på en sunn livsstil.

Dyrker det perfekte

I møte med mange av disse ungdommene er det vanskelig for oss «å se» det de selv opplever; en angivelig mislykket kropp som trenger å forandres. I de fleste tilfeller snakker vi om ungdommer med helt normale kropper og normalt utseende. Vi tror det handler om at vi lever i en kultur som dyrker det vellykkede, fornøyde og perfekte. Sosiale medier gir muligheten for kontinuerlig bekreftelser med endeløse «likes» – eller også muligheten til stadig å sammenligne seg med andres tilsynelatende perfekte ytre – en kamp mange er dømt til å tape.

Alle de sosiale nettverkene har selv satt en aldergrense på 13 år. Likevel møter vi mange som er vesentlig yngre som har tilgang til flere sosiale medier. Det burde være unødvendig. Foreldre må være bevisste og tenke over hvilke tjenester de lar barna sine bruke. I første omgang kan vi i hvert fall sørge for at barn som er yngre enn 13 ikke får bruke disse tjenestene. Og vi kan snakke med ungdommene våre om kritisk og reflektert bruk av sosiale medier.

Oppdras av Kardashians

Normalitetsoppfatningen utfordres stadig. Som fastleger opplever vi at det er «bloggere» og «influensere» på sosiale medier som nå definerer hva som er normalt. Det er bekymringsfullt – fordi vi vet at skjønnhetsindustrien har et godt tak om denne gruppen. Der vår egen familie har lært unge mennesker om romslighet og raushet i vurdering av utseende og væremåte, har familien Kardashian tatt over. De viser sine 115 millioner følgere hvordan unge kvinner og småbarnsmødre bør se ut og oppføre seg.

En tilværelse fjernt fra norsk virkelighet er i ferd med å bli normgivende.

En tilværelse fjernt fra norsk virkelighet er i ferd med å bli normgivende. Og, nordmenn tar etter. Sosiale medier tapetseres nå i stor grad av iscenesatt lykke og perfekte profilbilder. I dette landskapet snevres normalitet inn og det gjenstår få sunne referanser for unge, usikre mennesker.

Man kan kjenne seg liten og avmektige i møte med en så sterk samfunnstrend. Men det er likevel noe vi alle kan gjøre: vi kan ta ansvar for de yngste og vi kan vise hensyn.

Før vi legger ut ferieminner på sosiale medier kan vi tenke oss om og spørre oss selv om hvilket signal vi sender og hvilken effekt bildene kan skape.

Og ikke glemme at foreldre fortsatt er barn og ungdommers viktigste rollemodeller.

Følg NRK Debatt på Facebook