Hopp til innhold
Kronikk

Straff hjalp aldri meg

Jeg overkom mine egne rusproblemer til tross for norsk ruspolitikk, ikke på grunn av den.

Rogaland er eitt av fylka kor flest unge har prøvd hasj ifylgje undersøkinga frå ungdata.no.

Jeg ble ransaket på gaten, satt på glattcelle og bøtelagt for en brukerdose cannabis. Denne straffen hjalp ikke meg, skriver kronikkforfatteren som mener straffen må bort fra ruspolitikken. (Illustrasjonsfoto)

Foto: THOMAS SAMSON / THOMAS SAMSON

En rusreform som gir en ruspolitikk fri for straff kan redde liv og bedre livskvaliteten til flere tusen individer. Det er sårt trengt.

Som en som har hatt rusproblemer betyr det mye at det nå kommer en rusreform og at Rusreformutvalget sin NOU fraråder bruk av straff, ettersom det ikke finnes faglig støtte for å straffe individer som bruker ulovlige rusmidler. Min viktigste erfaring med norsk ruspolitikk er at jeg ble bedre til tross for den, ikke på grunn av den. Straffepolitikken var aldri til hjelp for meg.

Jeg ble en gang gjenstand for Politiets oppsøkende «forebygging» i form av straff da jeg ble ransaket på gaten, arrestert, avkledd, satt på glattcelle, bøtelagt for en brukerdose cannabis og deretter bortvist fra Bergen sentrum.

Tilliten til myndighetene var tynnskrapt for lengst.

Den dagen oppnådde myndighetene flere ting, men hjelp var ikke blant dem. Jeg gikk glipp av både psykolog- og legetimen jeg hadde den dagen mens jeg satt på glattcellen og ventet på å motta et forelegg på 10.000 kr. Jeg fikk ingen hjelp av å bli brakt til arresten, men ble i stedet hindret fra å motta hjelpen jeg for lengst hadde søkt meg til og allerede var bruker av.

Jeg kan ikke påstå at min tillit til myndighetene ble svekket akkurat den dagen. Som rusavhengig i Bergen på samme tid som rusavhengige ble jaget bort fra Nygårdsparken, Bergen sentrum og omegn, hadde jeg sett mange slitne og syke mennesker bli bøtelagt og bortvist av Politiet.

Tilliten til myndighetene var tynnskrapt for lengst. Men myndighetene oppnådde at jeg nå personlig kjente på stigmatiseringen jeg visste rammet så mange, og jeg husker jeg tenkte at det norske samfunn må virkelig hate oss som bruker ulovlige rusmidler. Mitt liv var tilsynelatende ikke verdt mer enn de 10.000 kr som ble gitt i forelegg. Hvordan det skulle hjelpe meg å bli skyldig staten flere tusen kroner, var et mysterium for meg. Det er det fortsatt.

Mitt liv var tilsynelatende ikke verdt mer enn de 10.000 kr som ble gitt i forelegg.

Dette var et absolutt lavmål for meg i livet og et klart hinder for min bedring. Det var en stor personlig kostnad å betale. Økonomisk, fysisk og psykisk.

For norske skattebetalere og for samfunnet var det også en kostnad å betale. Ressurser ble brukt på å avdekke min cannabisbruk, når mitt problem var avhengighet til vanedannende piller.

Ressurser ble brukt til å klargjøre glattcellen jeg ble satt på. Det skulle skrives rapport. Politiadvokat ble koblet på saken og etterpå skulle cellen klargjøres for andre. Saker som omfatter bruk av ulovlige rusmidler er enkle å oppklare, men stjeler i sum mye tid og ressurser fra andre saker Politiet dessverre er kjent for å henlegge. Som vold og overgrepssaker.

Jeg overlevde norsk ruspolitikk. Til tross for den, ikke på grunn av den.

Mitt tilfelle er langt fra unikt, men nå er vi altså på et tidspunkt i historien hvor vi som samfunn har lagt alt til rette for at flere historier som min aldri mer behøver å skje. Med rusreform og foreslått avkriminalisering uten bruk av straff har vi en historisk mulighet til å legge bak oss det mørke kapittelet som er norsk ruspolitikk i moderne historie.

Jeg overlevde norsk ruspolitikk. Til tross for den, ikke på grunn av den. Men overdosestatistikken her i landet de siste tiårene tilsier at det er det altfor mange som ikke gjør. Straff forsterker stigma og stigma forsterker utenforskap. Slikt dreper.

Jeg håper politikerne som skal styre ruspolitikken videre i en ny retning tar til seg innholdet i Rusreformutvalgets NOU og ser at straff av rusbrukere er ikke bare galt, det er i klar strid med forskning og faglige anbefalinger. Da kan norsk ruspolitikk begynne å redde liv, ikke ødelegge dem.

Følg debatten om rusreformen: