Bare så det er sagt, Jonas Gahr Støre er en vanvittig dyktig retoriker, og budskapet hans virker tilforlatelig når han deltar i klima- og miljødebatter.
I debatt mot Trine Skei Grande på politisk kvarter 3. februar sa Støre at klimapolitikken som ble ført i åtte år var «fremsynt og moderne». Med all respekt: Stoltenbergs politikk var alt annet enn fremsynt og moderne.
Åtte år som sinke i regjering
Først og fremst: Bare fordi enkelte parti har en enda mer råtten klimapolitikk enn Ap, betyr ikke det at Aps klimapolitikk er god. Arbeiderpartiet var i åtte år en sinke i regjering, og en sinke i klimaspørsmålet. Hadde Ap fått det som de ville, ville Lofoten vært åpnet for oljeboring for flere år siden. Oljeindustrien ville fått enda flere kontroversielle blokker i Barentshavet, og vi ville kuttet enda færre utslipp i Norge.
I de åtte årene var det SV og til dels Senterpartiet som presset Ap på miljø og klima. Det var først da også høyresiden presset på i forhandlingene om klimaforliket at Arbeiderpartiet var villig til å gi mer. At Støre forsøker å omskrive denne i historien blir for dumt.
Dersom Støre mener alvor med all klimapraten sin, og dersom Ap nå er villig til å gjennomføre et grønt hamskifte, har han sjansen til å vise det med handling de neste månedene. Her er de tre viktigste sakene:
FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter
Klimamål
I dag la regjeringen frem sitt forslag til utslippsmål for 2030, som deretter skal behandles i Stortinget. Regjeringen og støttepartiene går inn for at Norge skal sørge for 40 prosent kutt innen 2030, og at Norge skal forplikte seg til EUs klimapakke mot 2030. I den nevnte debatten med Trine Skei Grande sa Støre at Ap ønsker et høyt utslippsmål - men han vil ikke si hvor høyt, eller hvor mye av kuttene som skal tas her hjemme. Nettopp dette er et kroneksempel på Støres metode.
I åtte år var det nærmest daglige kamper med samfunnsøkonomene til Stoltenberg om hvor mye utslipp som skulle kuttes i Norge. Aps linje har alltid vært at det er ute vi skal ta kuttene. Men vi vet at det ikke holder. Dagens nyhet fra regjeringen forplikter også fremtidige regjeringer. Bellona sitt krav har vært at Norge må feie for egen dør, og nettopp derfor mener Bellona at utslippene må reduseres med 50 prosent innen 2030, og det må skje her hjemme. Nå har Regjeringen satt deres mål, dersom Støre vil vise klimahandling burde de tørre å sette et tak for norske utslipp innen 2030.
Iskanten
For en uke siden valgte klima- og miljøministeren å flytte iskanten, så Tord Lien kunne få fritt spillerom til å dele ut en skokk av nye områder til oljeindustrien i Barentshavet. Sundtoft har med andre ord sørget for at vitenskapen tilpasses politikken, når det burde vært omvendt.
Heldigvis har ikke Sundtoft og Lien flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet har sjansen til å la vitenskapen sette grensene for norsk oljevirksomhet. Sundtofts definisjon strider mot Miljødirektoratets anbefalinger, og Polarinstituttet fraråder fortsatt 26 av de nye leteområdene.
Det er heller ingen tvil om at klimaet ikke har godt av de millionene med CO2 som ligger under havbunnen. For bare to uker siden slo en ny rapport fast at dersom verden skal nå 2-gradersmålet, som Arbeiderpartiet støtter, så må all olje og gass nord for polarsirkelen bli liggende. Derfor er det minste som Arbeiderpartiet må gjøre er å legge forskningens definisjon av iskanten til grunn, og ikke Tine Sundtoft sin hjemmesnekra ordlyd. De må tørre å gjøre det, til tross for at det medfører at enkelte oljefelt vil bli liggende.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Lofoten, Vesterålen og Senja
Dersom Jonas ønsker å bli tatt alvorlig i klima- og miljøspørsmålet har han også en tredje anledning til å vise det: på Arbeiderpartiet sitt landsmøte skal det behandles en uttalelse som sier nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Ved å si nei til en åpning hadde Ap vist at klimapolitikken setter rammene for oljepolitikken, ikke motsatt. I forkant av landsmøtet for to år siden gikk Jens Stoltenberg ut på Dagsrevyen og anbefalte en åpning av områdene. Nå bør Jonas stille i beste sendetid og anbefale at Arbeiderpartiet en gang for alle legger saken død - og sier nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Sanker miljøstemmer med fine ord
Både Støre og Ap sin analyse etter sist valg er nok at de mister mange miljøstemmer. Støre sine forsøk på å gjøre opp for det ser ut til å funke, med mer enn 40 prosent på enkelte målinger. Jeg håper virkelig at Arbeiderpartiet er villig til å endre sin klima- og miljøpolitikk, men det gjøres ikke med store ord, som både mangler konkrete mål og handling. I Støres klimapanel sitter en rekke smarte folk som Støre sikkert skal lytte både lenge og grundig til. Men mens Støre lytter endrer klimaet seg drastisk. Jeg er klar for å juble den dagen Ap faktisk handler, men god retorikk er ikke nok. For alle de som er opptatt av klima og miljø vil se gjennom de tomme retoriske poengene. Det er tross alt ikke første gang vi har hørt en Ap-politiker snakke om klima.
