Det er lett å forstå at politiet nå prioriterer etterforskningen, og at en evaluering må komme i annen rekke. Men det har oppstått et informasjonsvakuum med måten politiledelsen har svart på så langt.
Det var en tydelig preget PST-sjef Hans Sverre Sjøvold som møtte pressen i Nydalen i Oslo torsdag ettermiddag.
PST er tungt inne i etterforskningen av saken, og Sjøvold gjorde det klart at all deres informasjon nå vil bli delt med kollegaene på Kongsberg.
Men foreløpig ikke med allmennheten.
Det er til å forstå når det gjelder hensynet til etterforskningen og faren for bevisforspillelse. Men litt mer uforståelig er det at PST-sjefen ikke vil svare på hva sikkerhetstjenesten tidligere har foretatt seg opp mot gjerningsmannen. Eller om de har foretatt seg noe i det hele tatt.
Folk legger ned blomster og lys etter knivangrepet på Kongsberg.
Foto: Per Håkon Solberg / NRKKrevende jobb
PST får årlig inn flere hundre bekymringsmeldinger om mistenkelige personer. Det sier seg selv at det er en svært krevende jobb å sortere all denne informasjonen. Hvordan PST konkret jobber med slike saker er en godt bevart hemmelighet, rett og slett fordi metodene må beskyttes.
Men flere kilder peker på at sikkerhetstjenesten har en prioriteringsordning de jobber etter. Noen navn blir prioritert inn, mens andre blir prioritert ut og lagt bort.
PST har så langt ikke villet svare på hvordan de prioriterte bekymringsmeldingene om den siktede i denne saken. Det etterlater en mistanke om at han ble prioritert bort. Vi vet ikke om det var slik, men PST-sjefens manglende svar på om det ble gjort noe aktivt bidrar ikke til å fjerne en slik mistanke.
Grundig evaluering
Også politiet i Sør-Øst må tåle en grundig evaluering av sin innsats den dramatiske onsdagskvelden på Kongsberg. For hvordan kunne det skje at bevæpnet politi ikke greide å stanse gjerningsmannen tidligere?
To ganger hadde de første politifolkene på stedet øyekontakt med gjerningsmannen. Likevel forsvant han, og ifølge politiet selv drepte han flere mennesker før han nesten en halv time senere ble pågrepet.
Også her er det altfor tidlig å felle noen dom over politiets innsats. Vi vet for eksempel ikke hvilken situasjonsforståelse politifolkene på stedet hadde, eller hvordan operasjonssentralen tolket de første meldingene som kom inn. Når vi vet at også politiet ble møtt av piler fra gjerningsmannen er det mulig å forstå at det var nødvendig å tenke på egen sikkerhet. Men hvordan kunne man miste han av syne?
- Les også:
Det pågikk en omfattende politiaksjon på Kongsberg etter at den første meldingen til politiet kom inn klokken 18.13 onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBKan aldri gardere seg
Det er rutine for at alle hendelser av denne typen blir evaluert internt i politiet. Men spørsmålet er om ikke den nye regjeringen også må utpeke en ekstern granskingskommisjon.
Det ble gjort etter både 22. juli-terroren og moskéangrepet i Bærum, og på den måten fikk man viktige svar. 22. juli-kommisjonens rapport førte til en bred debatt om politiberedskapen her i landet, og førte til Solberg-regjeringens politireform. Det ble blant annet bygget et nytt beredskapssenter på Taralrud utenfor Oslo, og kjøpt inn nye politihelikoptre.
Men man kan aldri gardere seg mot alle typer hendelser. Under onsdagens hendelse ble det raskt bedt om bistand, og helikoptrene med beredskapstropp og bombegruppe satte umiddelbart kursen mot Kongsberg.
Men da de landet var dramatikken langt på veg over, og gjerningsmannen var pågrepet.
Med dette bakteppet er det grunn til å tro at debatten denne gang vil dreie inn på spørsmålet om den lokale beredskapen rundt om i Politi-Norge. Hvilke svar vi får vil tiden vise.
Det er én person alene som står ansvarlig for de brutale drapene på uskyldige mennesker. Men hendelser som dette er egnet til å skape debatt i offentligheten. Da må politiet på sikt også bidra med flere svar.
Politimester i Sør-Øst politidistrikt Ole B. Sæverud om politiaksjonen.
