Hopp til innhold
Kommentar

Slaget mot den rause byen

Berlinerne har invitert hele verden til julemarked siden senmiddelalderen. Det vil de fortsette med når sorgen etter mandagens attentat har lagt seg.

GERMANY-ATTACK-MARKET

«Vår kjærlighet, sorg og tanker er med dere» står det på en papirlapp mellom lysene på et provisorisk minnested på julemarkedet i Berlin.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp

Vi var der den andre adventshelgen, og hadde tenkt å ta julemarkedene på søndagen. Vi skulle gå med barna på julemarkedet i Sophienstraße, for det var mye hyggeligere å gå i de gatene, enn å hutre nedover Unter den Linden på vei til Gendarmenmarkt. Så skulle vi gå på det nye julerodeoet på Postbahnhof, der hvor alle de som egentlig ikke liker julemarked hadde laget sitt eget julemarked.

Det hele endte med at vi forsov oss langt utover dagen, og knapt rakk å spasere rundt kvartalet før vi måtte haste inn i en drosje. På vei ut til flyplassen lovet vi hverandre at vi neste år i ikke skulle snyte barna for den opplevelsen det er å gå gatelangs i julemarkedenes hjemland.

Avlyser fyrverkeriet

En trailer ville aldri klart å kjøre inn i de smale smugene rundt Sophienstraße. Da var det noe annet med julemarkedet på Breitscheidplatz, som i de siste 33 årene har funnet sted langs Budapesterstraße, denne store avenyen, hvor Berlins legendariske Buss 100 frakter bybefolkning og horder med turister ustanselig mellom øst og vest.

i går meldte Berliner Verkehrsbetribe at bussen må kjøre en annen trasè. Julemarkedet, som hadde lovet å avslutte med et feiende flott fyrverkeri på nyttårsaften allerede fra klokken 18, «for at også familier med mindre barn skulle ha glede av fyrverkeriet», er stengt, av hensyn til ofrene.

Når det har stormet ellers i verden har folk flyktet hit.

Boder i ruiner

Alt dette skjer rett foran ruinen av Kaiser Wilhelm-Gedächtnis-Kirche, som er blitt beholdt som ruin til minne om nazistisk terrorvelde og det allierte bombardementet av byen som Hitler-Tyskland førte med seg. Nå ligger også de små provisoriske bodene foran kirken i ruiner.

Berlin er «the comeback kid» i bysammenheng. Den har en evig tendens til å overleve alt. Når det har stormet ellers i verden har folk flyktet hit. Slik har det vært helt siden Kurfyrste Fredrik Wilhelm i det herrens år 1685 lovet alle franske hugenotter, som ble forfulgt i det katolske Frankrike, fritt og trygt opphold i daværende Preussen.

Berlin var det naturlige valget da adel og borgerskap ble kjeppjaget fra Russland etter revolusjonen i 1917. Til bydelen Charlottenburg, hvor julemarkedet på Breitscheidplatz ligger, kom det så mange russere, at bydelen på folkemunne gikk under betegnelsen Charlottograd.

Lutfattig, med åpne armer

Berlin er den lutfattige byen med de åpne armene. Berlinerne kan riktignok le litt oppgitt av skandinaver og alle andre som ruller inn på kort visitt med trillekoffertene sine, for så forsvinne ut igjen, men mest av alt er de stolte og glade for at vi kommer tilbake igjen og igjen.

Når Angela Merkel så ønsket flyktningene fra Syria velkommen, så åpnet til og med kristenkonservative politikere fra Brandenburg sine egne private hjem for flyktninger fra Eritrea.

Berlin er den lutfattige byen med de åpne armene.

Den gamle, storslåtte flyplassen Tempehof skal i løpet av de kommende tre årene bygges ut til å bli Tysklands største og mest moderne mottak for flyktninger med idrettshaller og spisesteder. Tempelhof skal bli selve symbolet på den tyske hovedstadens raushet.

Gir ikke avkall på julemarkedene

I går ble Tempelhof gjennomsøkt av tysk politi på jakt etter medsammensvorne til den først antatte gjerningsmannen, som senere er sluppet fri. Tanken på at terrorister skal ha utnyttet berlinernes åpne armer til å bedrive sin morderiske virksomhet, smerter nok byens innbyggere, men ingen vet riktig hva man kan gjøre annerledes. Hva er alternativet til gjestfrihet i førjulstiden?

GERMANY-ATTACK-MARKET

RAMMET BERLINS HJERTE: F.v. Forbundskansler Angela Merkel, Innenriksminster Thomas de Maizière og utenriksminister Frank-Walter Steinmeier under en minnestund på julemarkedet. «Berlins hjerte er truffet» står det på skiltet.

Foto: TOBIAS SCHWARZ / Afp

«Vi vil ikke gi avkall på julemarkedene, på de herlige stundene vi har med venner og familie utendørs», sa forbundskansler Angela Merkel i sin tale til det tyske folket etter terrorangrepet. «Berlin kan ikke eksistere uten det fredelige samkvemmet mellom mennesker fra alle verdenshjørner», sa regjerende borgermester Michael Müller fra sosialdemokratiske SPD på det røde rådhuset i går.

Det røde rådhuset slik det står i dag, ble oppført i 1817, og overlevde som en av få bygninger bomberegnet i 1945. Julemarkedene er mye eldre. Det gigantiske Striezlmarkedet i Dresden kan spores tilbake til 1435.

Berlin kan ikke eksistere uten det fredelige samkvemmet mellom mennesker fra alle verdenshjørner

Michael Müller, borgermester i Berlin

Siden den gang har dette vært et samlingspunkt i førjulstida, ikke først og fremst for å finne julepresanger, men for å møtes over sju sorter lokalprodusert punsj, og ønske hverandre god jul.

I går kveld kunne CNNs utsendte reporter på plass konstatere at alt virket så stille i Berlin. Store politistyrker, slik vi så dem i Brussel og i Paris, var ikke å se. Soldatlignende politistyrker som løper rundt i gatene, fikk berlinerne nok av mellom 1933 og 1945. Murer og barrierer likeså.

Sorgen ligger over byen denne siste adventsuken. Etter at de har sørget over de døde på verdig vis, vil berlinerne atter invitere hele verden til nyttårsfeiring ved Brandenburger Tor.