Skolevalget 2019 er gjennomført og elever over det ganske land har på ulike vis orientert seg i det politiske landskap for å finne sitt parti.
Ved Lillestrøm videregående skole har elevene over lang tid, uten å vite det, vært utsatt for en «fremmed makt» som har forsøkt å påvirke skolevalget og få elevene til å stemme på ett bestemt parti.
Dette gjennom å infiltrere i sosiale media, spre falske nyheter og andre skitne triks.
Ideen og forespørselen kom fra NRK Folkeopplysningen, hvilket betyr at eksperimentet er dokumentert av NRK, men nødvendigvis under dekke av å dokumentere noe annet.
Årsaken
Hva lå til grunn for at rektor var villig til å involvere skolen i et slikt prosjekt? At dette kan være spennende TV er lett å se, men det kan ikke ha vært rektors begrunnelse.
Begrunnelsen er for mange like kjedelig som konseptet er spennende; potensialet for god læring for skolens elever, sett i lys av skolens formålsparagraf, overordnet del for opplæringen og konkrete læreplanmål i blant annet samfunnsfag.
I henhold til opplæringsloven skal opplæringen blant annet fremme demokrati, gi elevene kunnskap, dugleik og holdninger for å kunne delta i fellesskapet og lære elevene å tenke kritisk. Ett læreplanmål i samfunnsfag er å utforske og diskutere hvordan en kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for påvirkning.
Et annet mål er å gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet.
Både formålsparagraf og læreplanmål må forstås slik at skolen skal gjennomføre en opplæring som til enhver tid er oppdatert med tanke på samfunnet rundt, på den teknologiske utviklingen og aktuelle fenomen.
Ett slikt fenomen er fremvekst og bruk og misbruk av sosiale media, der enkeltaktører, grupperinger eller nasjoner kan fremstå under ekte eller falsk identitet og spre ekte eller falsk informasjon. Formålet – og resultatet – kan være alt fra utnytting av medmennesker til radikalisering eller politisk innblanding.
Opplæring i demokrati
Alle skoler har undervisningsopplegg knyttet til demokratiopplæring og valg, og mange elever har overvært valgdebatt og valgtorg på sin skole.
I tillegg styrer elevene selv hva de vil følge med på i media og hvordan de vil forholde seg til oppmerksomhet fra politiske partier og andre. Eller gjør de det?
I de senere år har det ved flere valg utenfor Norges grenser vært spekulert i ytre innblanding gjennom sosiale media og falske nyheter. Kan det skje i Norge, og vil en slik ytre innblanding kunne påvirke et valgresultat?
I dette prosjektet settes ikke bare problemstillingen på dagsorden, den setter også elevene som velgere og skolen som opplæringsinstitusjon på prøve.
Demokratiopplæring er viktig i norsk skole.
Ved Lillestrøm videregående har vi blant annet gjennom flere år gjennomført LilleStortinget, et tverrfaglig undervisningsopplegg i samfunnsfag, geografi, naturfag og norsk. Prosjektet pågår gjennom store deler av skoleåret og ender opp i et rollespill over to dager i mars.
Elevene produserer problemstillinger som senere omformuleres til stortingsproposisjoner som igjen debatteres under selve rollespillet.
Dette er, bokstavelig talt, et skoleeksempel på et undervisningsopplegg som treffer formålsparagraf, overordnet del for opplæringen, kompetansebegrepet, dybdelæring og læreplanmål i flere fag.
Det skal også bidra til å oppfylle vår skoles visjon om å bidra til engasjerte, selvstendige og reflekterte elever. Det samme gjelder annen opplæring innenfor demokrati, retorikk, kildekritikk og analyse. Men virker det? Å finne svar på det er også en del av begrunnelsen for å delta.
Holder vi mål?
Som rektor må jeg legge til rette for, og legge til grunn, at skolens demokratiopplæringen virker. Jeg har faktisk tro på at elevene vil stå imot og at massepåvirkningen ikke vil gjøre store utslaget for valgresultatet.
Eksperimentet er dermed også syretesten på om det vi driver med holder mål.
Dommen vil komme når valgresultatet gjøres kjent. Om elevene klarer å stå imot den massive påvirkningen blir det kanskje kjedelig TV. Om de ikke klarer det blir det ikke bare bra TV, det blir også et varsko om at skolen må gjøre noe annerledes.
Vil det i tilfelle gjelde bare denne skolen, eller kan det tenkes at også elever ved andre skoler ville latt seg påvirke? Uansett utfall, til grunn for beslutningen om å delta er også at det ferdige TV-programmet vil kunne brukes av andre skoler i sin demokratiopplæring.
Noen vil hevde at elevene er blitt lurt. Jeg mener ikke det.
Jeg tror at disse elevene, når de blir kjent med alt som er gjort, vil være særdeles kritiske når det gjelder å forholde seg til sosiale media og falske nyheter for lang tid fremover.
Muligens er noen også blitt mer kritisk til ulv eller sentralisering eller nedbygging av dyrkbar jord. Det får så være. Om trusselbildet som tegnes av fremmede makters ønske, vilje og evne til å blande seg inn i demokratiske prosesser er reelt er det den påvirkningen vi skal være bekymret for, og det er den som er satt på dagsorden.
Godt valg!
