Torsdag formiddag ble forvalter Nicolai Tangen formelt ansatt som oljefondssjef av hovedstyret i Norges Bank.
Veien til en endelig, formell avtale har vært lang.
Det har vært en kraftig mediestorm knyttet til både ansettelsesprosessen, og til spørsmålet om forvaltningen av Tangens store personlige formue mens han er oljefondssjef, kan stå i veien for hans habilitet som øverste leder av Norges pengebinge.
Derfor har hovedstyret i Norges Bank siden ansettelsen ble kjent i slutten av mars, jobbet på spreng for å få på plass en så krystallklar avtale som mulig.
Målet har vært at hovedstyret, på en overbevisende måte, skulle skape den nødvendige avstanden mellom Tangen og Ako-fondene, der han har bygget opp formuen sin.
- LES OGSÅ:
Får beholde investeringer
I avtalen som ble lagt frem torsdag kommer det frem at Nicolai Tangen får beholde sine personlige investeringer i AKO, samtidig som at han trer ut av alle verv og roller, og ikke lenger har innflytelse over AKOs investeringer.
En tillitsmann skal stemme på vegne av Tangen, der han har stemmerett.
Når det gjelder hans personlige investeringer, har han inngått en avtale med Gabler Investments, som skal forvalte hans formue. Tangen vil ikke vite hva han er investert i. Dette er ment å skape en slags brannmur mellom Tangen og forvaltningen av midlene hans.
Hovedstyret i Norges Bank mener at avtalen skaper tilstrekkelig avstand, fordi Tangen nå ikke vil ha noen innflytelse over sine investeringer – og mener det demmer opp for mulige interesse- og habilitetskonflikter.
Siste akt i dette dramaet er imidlertid ikke skrevet.
En joker
En joker nå er hva representantskapet i Norges Bank, som fører tilsyn med banken, mener om avtalen.
Dersom de ikke mener avtalen er god nok, kan finansminister Jan Tore Sanner bli tvunget til å gå inn i saken.
Sentralbanksjef Øystein Olsen var imidlertid krystallklar på at det er hovedstyret i Norges Bank som ansetter sjefen for oljefondet, ikke representantskapet.
Spørsmålet er egentlig om det finnes en måte Norges Bank kan roe situasjonen 100 prosent på.
Sentralbanksjef Øystein Olsen var krystallklar på at det er hovedstyret i Norges Bank som ansetter sjefen for oljefondet, ikke representantskapet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixFortsatt registrert i skatteparadis
Flere peker blant annet på at Tangen kjenner AKO-fondene svært godt, og ved å vite hvilke beslutninger oljefondet gjør – også vil vite hva som påvirker AKO-fondene både positivt og negativt. Helt uavhengig av hvordan man har klart å organisere eierskapet til Tangen.
Et annet punkt er at Tangens formue vil kunne være investert gjennom skatteparadis, ettersom Gabler har fond som er registrert i skatteparadis.
At Tangen avfeier spørsmål knyttet til det kontroversielle rundt hans investeringer i skatteparadis ved å si at «de fineste pensjonskassene i Norge» også er investert der, og at det å «lage noe frynsete av dette, det blir helt feil» – hjelper neppe.
Å avfeie det å plassere hele sin formue i Norge, som ville fjernet hele interessekonflikten, med å svare «da hadde jeg ikke vært her. Det var et premiss», kan også bære ved til bålet.
Så uroen og spørsmålene knyttet til Tangen, vil nok neppe gi seg selv om avtalen nå er underskrevet.
Bør bruke tiden godt
Det er også en av bekymringene representantskapet tidligere har uttrykt, om ansettelsen kan bidra til omdømmetap for Norges Bank.
Tangens innledende periode som oljefondssjef etter at han etter planen tiltrer 1. september, vil trolig bli preget av et fortsatt stort medietrykk.
Som sentralbanksjef Øystein Olsen har sagt om oppmerksomheten; det er helt naturlig «gitt Tangens økonomi og bakgrunn».
Frem til september bør Nicolai Tangen bruke tiden til å forberede seg godt, og ha enda bedre svar når offentligheten spør om både hans holdninger til skatteparadiser og hans valg om å fortsette å være investert i utlandet.
