Det er årets likelønnsdag. Dagen som markerer forskjellen mellom hva menn tjener og hva kvinner tjener. Vi feminister mener åpenbart at det er verdt å snakke om disse skjevhetene som ikke lar seg bortforklare.
Du kan hvert eneste år regne med at vi ønsker å snakke både om hvordan lønnsforskjellene ser ut, hvorfor det er slik og ikke minst hva vi vil gjøre med det.
På den andre siden er det annen gjeng du nærmest kan stille klokka etter.
De er oftest menn, og de mener at statistikken ikke stemmer. At bildet ikke er riktig. At grunnen til at kvinner tjener mindre er fordi de jobber mindre. Ofte at kvinner ikke gidder å ta på seg ansvar, at kvinner oftere er sykmeldt og er mer opptatt av andre ting enn jobb.
Generelt ser de ut til å mene at det faktum at kvinner tjener 88 prosent av menns lønn ikke er et problem.
Det er jeg dundrende uenig i.
Jeg kan heller ikke skjønne at noen synes det er greit. At en systematisk forskjellsbehandling ikke skal reageres på. At vi ikke skal peke på urettferdigheten.
År etter år lar godt voksne meningsbærere seg provosere på likelønnsdagen. De velger å være fanebærere – ikke for å få slutt på urettferdigheten – men for å bortforklare forskjellene i lønninger. Av typen:
«Vent nå litt. Er dere helt sikre på at alle desimalene i regnestykket er riktig?»
Jeg vet jo selvsagt at ulike yrkesvalg og næringer, privat næringsliv versus offentlig ansettelse og arbeidstid ikke er likt, men det er ikke forskjeller som oppstår i et vakuum.
De oppstår av en grunn.
Det må jobbes med og det trengs politisk vilje og handling. Men forskning fra Institutt for samfunnsforskning viser at selv når alt annet er likt mellom kvinner og menn i arbeidslivet, så tjener kvinner likevel mindre per time enn menn.
Vi skal derfor, i samarbeid med arbeidslivets parter, sette i gang et forskningsprosjekt om lønn. En viktig del av prosjektet vil være å peke på årsaker til lønnsforskjeller, og vise hva som er forklarte og uforklarte forskjeller og hvordan arbeidstid påvirker lønnsforskjellene.
I tillegg vil jeg minne alle store arbeidsgivere om årets nye plikt til å kartlegge og rapportere lønnsforhold fordelt etter kjønn. Vi kommer til å følge med på resultatene.
Til slutt har jeg en utfordring til alle dere godt økonomisk etablerte synsere som mener at likelønnsdagen er tull:
Sørg for å gjøre det dere kan for at dagen blir overflødig. Ansett kvinner. Selv om de har fått, eller kan få barn.
Vær en inkluderende arbeidsplass – både for menn som trenger pappaperm og for kvinner som har syke foreldre. Bidra til å lage en arbeidsplass som verdsetter kvinner og menns egenskaper og styrker likt. Jobb for at dagen forskyves i riktig retning og med store steg år for år.
Og ikke minst, gi menn og kvinner lik lønn for likt arbeid.
Kan det være så vanskelig?
