Torsdag formiddag kom det nok en dobbel renteheving fra Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Styringsrenten er nå på 2,25 prosent.
Det har gått raskt oppover. På samme tid i fjor var styringsrenten på 0,25 prosent.
Sentralbanken varsler nå ytterligere tre vanlige rentehevinger, til 3 prosent i løpet av vinteren.
Rentehevingene virker
Og man kan nå ane konturene av at rentehevingene begynner å virke.
Sammen med de høye strømprisene og prisveksten ellers, opplever folk at de får stadig mindre å rutte med. Da bruker de mindre penger inn i økonomien.
Også Norges Bank skriver i dagens pressemelding at «det er tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned».
I analysen Pengepolitisk rapport, som kommer fire ganger i året, skriver Norges Bank nå at «omslaget i økonomien har kommet noe raskere enn vi så for oss i forrige rapport, og ser ut til å bli mer markert».
Dette er en helt ny tone fra Norges Bank. Blant annet viser de til at antall kortidsledige har økt og at tilstrømmingen av helt nye arbeidssøkere har steget den siste tiden. Det er også færre nye utlyste stillinger.
Nedgang i handelen
Tallene for detaljhandelen i juli viser nedgang, og vi er tilbake på mer normale nivåer etter pandemien. Det som kan bli en utfordring fremover, er at varehandelen har oppbemannet gjennom pandemien. Vi brukte mindre penger på tjenester gjennom pandemien, og skiftet forbruket vårt over til varer.
Nå blir trolig varehandelen nødt til å justere ned bemanningen sin igjen.
Også i andre bransjer kan vi få økt ledighet. Bedrifter som produserer varer både til eksport og salg her hjemme går tøffere tider i møte.
Må si opp folk
Tidligere denne uken så man at møbelprodusenten Ekornes måtte si opp 80 ansatte. Under pandemien produserte de så mye at de slet med å få tak i ansatte.
Nå har pendelen brått snudd. Ordreinngangen er lavere enn produksjonskapasiteten.
Bygg- og anleggsbransjen er også et område som kan komme til å merke det, samt eksportbedrifter av varer – bortsett fra selvfølgelig olje og gass. Europa styrer nå rett inn i en periode med økonomisk nedgang, blant annet på grunn av energikrisen.
Europa er Norges største handelspartner, og når deler av dette markedet faller bort er det åpenbart at det vil påvirke norske bedrifter og arbeidsplasser.
Mener Norges Bank tar for hardt i
Flere har tatt til orde for at Norges Bank nå kanskje tar litt vel hardt i med rentehevingene. At de må vente og se an effekten, og at man også i større grad burde ta hensyn til at folk uansett får strammere økonomi på grunn av strøm- og matvareprisene.
Da mener mange at vi ikke har behov for ytterligere innstramming, for å få ned temperaturen i økonomien. Det kan også Norges Bank nå lese inn i sine analyser.
Galopperende priser
Bakgrunnen for den kjappe renteoppgangen er galopperende priser. I august var konsumprisindeksen på 6,5 prosent, som betyr at prisene i august var 6,5 prosent høyere enn i august året før.
Norges Bank styrer etter et mål om at prisveksten skal være på 2 prosent over tid. Det betyr ikke at den alltid skal være på 2 prosent, men at den skal ligge rundt det nivået.
Vi er altså milevis over.
Bekymret for spiral
Det bekymrer Wolden Bache. Det hun trolig er aller mest redd for er at man skal havne i det man kaller en lønns-prisspiral.
For det er jo ikke bare prisveksten som er ekstrem i Norge akkurat nå. Ledigheten er lav, og det er vanskelig å få tak i folk. Selv om man ser en tendens til at markedet ikke lenger er like stramt.
Fortsatt er det fare for at den lave ledigheten og den høye prisveksten vil gi høyere lønnsvekst.
Rammen for lønnsveksten i frontfaget på 3,7 prosent som ble avtalt i april, kommer mest sannsynlig igjen til å bli sprengt av privat sektor – som kappes om å tiltrekke seg folk. Å friste folk med høyere lønn for å få dem til å bytte jobb er et effektivt virkemiddel.
Prisveksten må kraftig ned
Norges Bank sier nå at prognosene er mer usikre enn normalt. Det gir rom for at renten ikke trenger å settes opp like mye, noe mange boliglånstagere nok håper på.
Da må imidlertid prisveksten komme kraftig ned, samtidig som at aktiviteten i økonomien må falle raskere.
Sistnevnte er vel egentlig ikke noe å håpe så veldig på. Med lavere aktivitet følger også høyere arbeidsledighet. For lommeboken er det tross alt viktigere å være i jobb, enn om renten settes opp en eller tre ganger til.
