Lite tyder på at Frp vil innfri det viktigste kravet fra Venstre for at partiet skal komme tilbake til forhandlingsbordet, nemlig å åpne opp for å endre innholdet i bilpakken.
Parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik sier tvert imot at han for sin del håper KrF nå vil forhandle videre med regjeringspartiene for å skaffe landet et godt budsjett. Dette svaret er i praksis et kontant nei til Venstres krav, og tilsynelatende har Venstre ikke oppnådd det de har vært ute etter: å presse Frp til å gå tilbake på sitt ultimatum.
Frps beslutning er likevel bare midlertidig. Skulle KrF også bryte forhandlingene i morgen må ikke bare Frp, men også Høyre og statsminister Erna Solberg vurdere situasjonen på nytt og ta stilling til om de vil komme de to sentrumspartiene i møte, og løse opp på sitt bilultimatum.
Hva gjør KrF?
Det neste døgnet vil KrF ha en meget krevende politisk beslutning foran seg. Partiledelsen er etter alt å dømme i tvil om hva som er det riktige å gjøre for partiet både kortsiktig – og på lengre sikt med tanke på neste års valg. Underveis i prosessen har det kommet sprikende signaler om dette fra KRF, og denne usikkerheten lever fremdeles.
Bakgrunnen er at partiet blir dradd i to retninger: På den ene siden vil det være politisk vanskelig å bidra alene, til å redde en regjering der Frp er med, etter at partiets landsstyre har erklært at de vil jobbe for å skaffe en regjering uten Frp i neste års Stotingsvalg. Partiet frykter at de i tilfelle oppfattes som opportunister som kan kjøpes for noen "prestestillinger" og bekrefte inngrodde stereotypier om KrF.
Tvil i KrF
På den andre siden er det en betydelig politisk forskjell mellom Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er ingen tvil om at mange i KrF mener Venstre og Trine Skei Grande selv har ansvar for at forhandlingene denne gang er blitt unødig vanskelige. Venstrelederens krav om "tidenes grønneste budsjett" har snevret inn forhandlingsrommet betydelig, også på vegne av KrF.
Det er en utbredt oppfatning i KrF om at partiet isolert sett kunne blitt enige om et budsjettforlik med Høyre og Frp. Knut Arild Hareide har en mindre kompromissløs tilnærming til miljøkravene i budsjettet enn det Trine Skei Grande har, og skulle KrF få et tilbud på sine kjerneområder som blir oppfattet som et betydelig gjennomslag, er det vanskelig å si nei og bidra til at Erna Solberg kan måtte gå av som statsminister.
Regjeringskrise?
Dersom KrF tross all tvil skulle slå følge med Venstre og bryte forhandlingene, er det ikke gitt at regjeringen Solberg faller. En mulighet er at regjeringspartiene, uten å ha en framforhandlet avtale legger inn et siste "ekstratilbud" før møtestart 5 desember og håper dette er godt nok til å berge et flertall i siste time med KrF og eller Venstre. Ett eller begge av disse partiene kan da forklare at de stemmer for sine egne forslag først og H og Frps forslag subsidiært, uten at Erna Solberg blir tvunget til å stille et kabinettsspørsmål.
Dersom partiene erklærer at de ikke vil støtte Høyre og Frps forslag, har ikke regjeringen flertall for noe budsjett, og Erna Solberg blir tvunget til å stille et kabinettsspørsmål på budsjettet og varsle at hennes regjering vil fratre dersom det ikke oppnår flertall. Her er det naturligvis to mulige utfall. Enten bøyer KrF og eller Venstre av og stemmer for budsjettet og berger regjeringen, eller så stemmer de mot og utløser regjeringens avgang.
Hva er realistisk?
En regjering som er nødt til å stille kabinettsspørsmål for å overleve i Stortinget er en svekket regjering. Ydmykelsen er ytterligere stor dersom bare ett av de to samarbeidspartiene bøyer av og skaffer regjeringen et knappest mulig flertall. Ett år før valget er det en situasjon Erna Solberg vil unngå.
Et knapt døgn før KrF har bestemt seg, er situasjonen i så måte åpen.
Les også:
