Privat helseforsikring: Unødvendig, urettferdig, dyrt og dårlig
Den norske forsikringsbransjen skaper problemer for våre felles mål i helsevesenet.
Å bygge opp parallelle private helsetjenester har store konsekvenser for vår felles helsetjeneste, skriver professor i sosialmedisin Steinar Krokstad i kronikken.
Vår nye helseminister er krystallklar på sitt sosialdemokratiske verdigrunnlag og ønske om å styrke vårt felles helsevesen. Han kommer fra nærlingslivsmiljøet. Hvilke interessekonflikter er det vi står overfor?
I 2017 inviterte Finans Norge til debatt under Arendalsuka: «Private helseforsikringer, vinn vinn, eller vinnere og tapere?»
Allerede den gangen stilte jeg følgende spørsmål: Ønsker norske forsikringsselskaper virkelig å bidra til et todelt helsevesen og svekke sentrale fellesgoder gjennom å finansiere et privat helsevesen?
Har de forståelse for konsekvensene av hva de holder på med, eller er etikken kastet over bord? Har de forlatt sin egen filosofi om at vi sammen bygger opp et fond, slik at vi i fellesskap kan hjelpe dem som har uflaks?
«Markedet fungerer svært dårlig i helsetjenesten.»
Heldigvis har vi et solid offentlig helsevesen. Og vi har Nav. Den som blir alvorlig syk bli innlagt og får fremragende behandling uavhengig av betalingsevne.
Bedre blir det ikke.
Hvorfor ble ikke den historien fortalt i «Debatten» på NRK i april? Historien om én pasient som fikk bedre hjelp i det private enn i det offentlig får plass. Men for hver fornøyde pasient i det private er det 100.000 fornøyde i det offentlige.
«Private helsevesen er mye mer byråkratiske.»
Til tross for at det finnes haugevis med kunnskap om hvorfor det norske helsevesenet fungerer bedre enn det amerikanske, finnes det politikere og næringslivsfolk som vil dytte oss i retning av amerikanske markedsløsninger.
Forsikringsselskapene jobber langsiktig med å selge behandlingsforsikringer til private og bedrifter. Slik bygger de opp et byråkrati og et privat helsevesen for den friskeste delen av befolkningen.
Argumentene de bruker for å legitimere strategien holder ikke vann. Det er ikke slik at flere helsetjenester er bedre. Tidsskriftet BMJ har artikkelserier og «too much medicine». Den norske legeforening har kampanjer om «kloke valg».
Markedet fungerer svært dårlig i helsetjenesten. Hvis du kan lure folk til å kjøpe en vare eller tjeneste som ikke har effekt eller til overpris, er det helt greit i det frie markedet. Vår felles helsetjeneste bygger imidlertid på et helt annet verdigrunnlag: å hjelpe folk.
Og her ligger den store forskjellen på business og omsorg. En business-fysioterapeut vil ha større terskel for å innrømme at behandlingen ikke virker og avslutte behandlingen enn en omsorgs-terapeut.
«De private overlater oppfølging av pasienter med komplikasjoner fra egen virksomhet, til det offentlige.»
Private leger vil i gjennomsnitt bestille flere unødvendige undersøkelser enn offentlige, fordi de tjener på det og pasientene har «betalt for det». Private helsetjenester vil derfor gjennomgående bidra mer til «too much medicine» og til færre «kloke valg». Flere pasienter blir lurt til å bruke tid og penger på noe som ikke virker.
Problemet med diskusjonen om dette temaet er at den går som om alle helsetjenester er nyttige. Og det passer business-bransjen perfekt.
Å bygge opp parallelle private helsetjenester har store konsekvenser for vår felles helsetjeneste. Det er allerede mangel på personell på legekontorene og sykehusene. Hvis vi trekker folk ut fra vår felles helsetjeneste svekkes både vår evne til å gi hele befolkningen god helsehjelp, kapasiteten til å utdanne nytt helsepersonell og mulighetene til forskning og innovasjon for bedre pasientbehandling.
Det finnes politikere og næringslivsfolk som vil dytte oss i retning av amerikanske markedsløsninger.
De private velger de friskeste pasientene og overlater de mer krevende til det offentlige. De overlater også oppfølging av pasienter med komplikasjoner fra egen virksomhet til det offentlige.
Med et større omfang av dårlig begrunnede helsetjenester svekkes tilliten til helsetjenestene generelt, også den offentlige, for folk kan ha problemer med å se forskjellen.
De private beslaglegger dessuten kapasitet i laboratorier og skyver pasienter med større behov bakover i køen. Private helsetjenester undergraver fastlegenes viktige sentrale rolle i helsevesenet, som generalist, helserådgiver og portvokter. Det kommer også rapporter fra fastleger som føler seg presset til å henvise pasienter med behandlingsforsikringer til undersøkelser og behandlinger som ikke er medisinsk indiserte, og som det offentlige må rydde opp når det går galt.
Så, er privat behandlingsforsikring unødvendig, urettferdig, dyrt og dårlig? I Norge er alle innbyggere automatisk forsikret, barn får gratis behandling, innleggelser er gratis og det er et utgiftstak for de voksne.
Er det urettferdig? Ja, gjennom slike ordninger prioriterer vi de som trenger det minst foran de sykeste. Er det dyrt? Ja, bare sammenlign med USA.
«For hver fornøyd pasient i det private er det 100.000 fornøyde i det offentlige.»
Private helsevesen er mye mer byråkratiske. Er det dårlig? Ja en ny artikkel i Lancet Public Health viser at private sykehus har dårligere resultater, og det all grunn til å tro at det foregår flere unødvendige undersøkelser og behandlinger i det private enn i det offentlige her i Norge.
De som kjøper forsikring, bør spørre om de vår valuta for pengene. Helsepersonell bør vurdere om de skal stille opp for de privilegerte eller for fellesskapet. Forsikringsselskapene bør vurdere sin etiske standard og filosofi.
Alle bør vi tenke på hvordan vi sammen kan bidra til at alle i Norge får den hjelpen de trenger i helsevesenet.
SE: Debatten om private helseforsikringer:
Helseministeren som skal bekjempe private helseforsikringer hadde selv privat helseforsikring.
