Hopp til innhold
Kronikk

Panisk om zika-pandemi

Vekker spredningen av farlige virus alarmerende mye spenning i oss?

Brazil Zika Virus

En helsearbeider sprayer insektmiddel i Brasil for å drepe myggen som sprer zika-viruset. «Fortellinger om potensielt farlige virus med pandemisk potensial selger godt i samfunn oppfostret på frykt og grønnsaker, sykkelhjelmer og nulltoleranse for all verdens farer», skriver kronikkforfatter.

Foto: Leo Correa / Ap

De siste dagers medieoppstyr om zika-viruset gir grunn til kritisk ettertanke. Et virussøk på Google gir over 20 millioner treff bare siste uke, og nesten 500.000 treff de siste 24 timer! Hadde viruset spredd seg like raskt og i samme omfang i virkeligheten som det gjør virtuelt, hadde det kanskje vært grunn til bekymring. Nyheter om zika-viruset sprer seg heldigvis raskere på nett enn det viruset gjør i virkeligheten.

Beroligende for folk flest er det selvsagt heller ikke å høre generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker kraftuttrykk som «ekstremt høyt alarmnivå», eller å høre amerikanske forskere hevde at en pandemi med «eksplosivt» potensial er underveis.

Myndighetene beholder roen

Heldigvis har våre folkehelsemyndigheter denne gangen forholdt seg nøkternt avventende. Ingen grunnløse allusjoner til spanskesyken som under svineinfluensa-epidemien i 2009, ei heller til det livsfarlige ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014. Spanskesyken som herjet for litt under 100 år siden tok som kjent over 40 millioner menneskeliv, mens det siste ebolautbruddet kostet over 10.000 mennesker livet.

På sine nettsider har Folkehelseinstituttet laget en forbilledlig spørsmål og svar-brosjyre om zika-viruset som kan anbefales til alle som har latt seg skremme av de siste dagers oppslag om en at en katastrofe av ukjent omfang og nedslagsfelt er nært forestående. Instituttets siste spørsmål og svar burde kunne berolige de aller, aller fleste: «Hva kan personer som allerede oppholder seg i områdene, eller skal reise dit, gjøre? Både gravide og andre som oppholder seg i de berørte områdene bør være nøye med myggbeskyttelse».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.

Farlig virus selger

Så kan man spørre: Hvorfor alt dette oppstyret om en virusinfeksjon som gir de aller fleste ingen symptomer, og noen få influensalignende symptomer som feber, leddsmerter og røde øyne? Her er noen tentative forsøk på forklaringer.

Hvorfor alt dette oppstyret om en virusinfeksjon som gir de aller fleste ingen symptomer?

Jan Helge Solbakk

For det første, fortellinger om potensielt farlige virus med pandemisk potensial selger godt i samfunn oppfostret på frykt og grønnsaker, sykkelhjelmer og nulltoleranse for all verdens farer. Slike fortellinger har i tillegg en ufarlighetens spenningsdimensjon ved seg slik krim på TV og Netflix har. Vi lar oss rett og slett fenge og underholde av dramaturgien i slike fortellinger. Vi lar oss fenge av farligheten av virus.

For det tredje er det grunn til å tro at generaldirektør Margaret Chan i WHO ikke vil ha en gjentagelse av kritikken om sendrektighet og ubesluttsomhet som kom mot organisasjonen under det siste ebolautbruddet. Denne gang vil hun være føre var, og vel så det. Derfor er hun allerede på banen og har innkalt en ekspertkomite til krisemøte i Genève allerede førstkommende mandag.

WHOs pengemangel svekker beredskapen

Som alle FN-organisasjoner lider dessuten Verdens helseorganisasjon under at FNs medlemsland allokerer stadig mindre penger direkte til organisasjonen. Det er på tross av deres økonomiske forpliktelser og på tross av at WHOs mandat er å rådgi og assistere medlemslandene i deres forsøk på bekjempe sykdom og bedre folks helse. Verst har denne pengemangel gått ut over organisasjonens beredskap og kapasitet hva angår bekjempelse av nettopp farlige epidemier.

WHOs trygghet gjør oss motstandskraftige i møte med farlige virus. Men tryggheten koster penger.

Jan Helge Solbakk

Den store oppmerksomheten omkring zika-virusets spredning gjør selvsagt også at det blir større oppmerksomhet om WHOs ansvar og rolle i det å trygge verdens helse. Og det vil forhåpentligvis tvinge noen av de rikeste medlemslandene til å innse at når det virkelig er helsefare på ferde er det gamle, grå WHO som har vist seg som den mest slitesterke arbeidshesten, ikke megarike nykomlinger som Bill og Melinda Gates Foundation eller Merck for Mothers. WHOs trygghet gjør oss motstandskraftige i møte med farlige virus. Men tryggheten koster penger.

Vanskapte barn påvirker oss

Til sist, muligheten for at zika-viruset kan forårsake misdannelser av hjerne og hodeskalle hos fostre og nyfødte gjør også sitt til at zika-viruset får større oppmerksomhet enn det smittefaren skulle tilsi. Ingen kan si seg emosjonelt upåvirket av bilder av nyfødte barn med vanskapte hoder.

Ingen kan si seg emosjonelt upåvirket av bilder av nyfødte barn med vanskapte hoder.

Jan Helge Solbakk

Denne kombinasjon av det ekstremt sårbare og det monstrøse, på sett og vis en moderne versjon av Hiernonymus Bosh, har en uimotståelig påvirknings- og tiltrekningskraft på oss alle.