På onsdag bør han flagge

Regjeringen presenterer et forsiktig budsjettforslag. I år tas ingen sjanser:

Pengebruken må ikke være så sprelsk at renta ikke går ned. Politiske motstandere må ikke provoseres unødig så kritiske merkelapper får tatovert seg fast i panna på regjeringen.

Noe å flagge for

Til uken bør finansministeren heise flagget.

22 prosent av budsjettet hans er driftsutgifter vi ikke har driftsinntekter til å finansiere. Vi fyller på med over 400 milliarder oljepenger fra sparegrisen for å få driftskontoen i null.

Dersom man målte pengebruken i et kalenderår, ville onsdag 11. oktober være datoen Norge gikk «tom» for inntekter som ikke kommer fra olje.

«Oljepengedagen» er verd å flagge for.

Med unntak av korona-årene har ikke denne dagen kommet så tidlig i året før.

I 2013-budsjettet som Jens Stoltenbergs regjering fikk vedtatt året før, var oljepengedagen 20. november. Da var 11,8 prosent av statsbudsjettet finansiert med oljepenger.

Politikerne snakker ikke så høyt om denne prosentandelen, det viktigste er handlingsregelen som skal si verne sparegrisen. Politikerne skal over tid ikke ta mer penger ut enn det kommer inn i avkastning. For tiden 3 prosent.

Legger man de to pandemiårene til side, er både oljepengebruk i faktiske kroner, og oljepengebruken som andel av statsbudsjettet rekordhøyt.

Pengebruk versus prioriteringer

Vi er heldige som har Oljefondet. Norske politikere kan forsyne seg fra sparegrisen fremfor å prioritere stramt.

Allerede før budsjettfremleggelsen unngikk Vedum å kalle budsjettet stramt. Det gjorde han lurt i. Budsjettet er nøytralt.

Årets budsjettforslag, det tredje på 2020-tallet reiser tre viktige spørsmål som før eller siden vil svi mer enn de ser ut til å gjøre nå:

• Klarer politikerne å dempe veksten i faktisk oljepengebruk for å spare penger til kommende generasjoner fra årets 409 milliarder kroner?
• Klarer politikerne å dempe veksten i hvor stor andel av statsbudsjettet som kommer fra oljefondet fra årets 22,1 prosent?
• Klarer politikerne å dempe offentlig sektors andel av norsk økonomi fra 24,9 prosent i 2022, slik våre naboland allerede har klart?

Selv ikke borgerlige partier vil forplikte seg til dette. Behovet for å prioritere og stramme inn offentlig pengebruk vil bare øke i kraft utover dette tiåret. Neste generasjon norske politikere vil våkne opp til helt andre statsbudsjett enn det Stortinget fikk servert i går morges. I likhet med trærne, kan neppe disse tre tørre budsjettfaktorene fortsette å vokse inn i himmelen.

De åtte årene med Høyre-ledet regjering lærte oss at konservatisme på norsk ikke nødvendigvis er å minke offentlig sektor. Oljepengene gjør oss til et annerledesland, også når blå og mørkeblå politikere styrer.

Uansett parti må norske politikere bli flinkere til å prioritere i fremtiden.

Har funnet penger selv

I fjor manglet det ikke på prioriteringer, sågar politisk risikable og upopulære:

• Regjeringen lanserte en grunnrenteskatt på havbruksnæring. Den bidrar i år til 5 milliarder kroner i inntekter.
• Regjeringen innførte et høyprisbidrag fra kraftbransjen som nå avvikles, men gav 8 milliarder kroner i inntekter.
• Omtrent det samme fikk regjeringen på en midlertidig arbeidsgiveravgift for den delen av høye lønninger som er over 750.000 kroner.

Dette er en forsmak på noe det vil bli mer av i norsk politikk i fremtiden: Vil regjeringen ha mer å rutte med, må man lage nye inntekter selv. Det er ikke gitt at oljepenger og vekst i skatteinntekter «automatisk» vil komme av seg selv, slik det har vært på 2000-tallet frem til nå.

Så hva har Vedum lært?

Det er politisk krevende og potensielt fryktelig upopulært å finne nye inntekter. Samtidig som det må til. I årene som kommer i stadig større grad.

Han har også lært, i tilfellet arbeidsgiveravgiften:

Midlertidige inntekter, kan bli mer varige enn man så for seg, fordi man venner seg til at ekstrapengene er der og kommer overraskende godt med.

Systemendringene i grunnrenteskatt på havbruk og med årets budsjettforslag også vindkraft på land, er kommet for å bli. Det har vært bråk, men vil bli stående etter Vedum som finansminister og denne regjeringen.

Det vil den nok få noe mer takk for på sikt.

Forsmak på fremtiden

Den viktigste og mest dyrebare forsmaken på fremtiden er på utgiftssiden.

De store pengene vil i større grad måtte gå til profilløse tiltak som enhver regjering må fikse, men velgerne neppe vil applaudere.

Det er viktig og riktig, men ikke like lett å fiske velgere med som billigere barnehage, fergebilletter eller skattelette.

Det er bred støtte om bruken av 45 milliarder kroner til Ukraina. Den største enkeltsaken i Vedums budsjett går til å løse noe utenlands som ikke var tiltenkt under regjeringsforhandlingene.

Det er bred støtte om å øke forsvarsbevilgningene. En økning på 15 milliarder er totalsummen Vedum smykker seg med, men andelen som går til norsk forsvar i og av Norge er betydelig mindre: Poenget er likevel: Det vil i fremtiden måtte bevilges mye mer til forsvarssektoren.

Bare økningen i utgiftene i folketrygden er på 61,4 milliarder kroner hvorav 27,1 milliarder kroner er økning i alderspensjon.

Regjeringen må sette av 3 milliarder kroner mer enn i fjor som følge av endringene i befolkningssammensetningen i kommunene. Altså at flere blir eldre og trenger pleie og omsorg fra kommunen de bor i.

En forsmak på fremtiden er altså at mye av det økonomiske handlingsrommet vil gå til å løse oppgaver velgerne ser på som en selvfølge at blir løst, fremfor flotte partipolitiske hjertesaker.

Derfor er den kortsiktige oljepengebruken og den langsiktige evnen til å skaffe nye inntekter er viktig.

Fordeling og klima

SV vil være opptatt av en bedre fordelingsprofil og større klimakutt i budsjettet når forhandlingene starter i stortinget. Det er særlig to prinsipielle diskusjoner som vil prege disse forhandlingene:

Hvor mye økt støtte skal gis målrettet til fattige utenfor arbeidslivet for at de skal komme seg gjennom dyrtiden? Sammenlignet med hvordan kan man støtte lavtlønte, men også det brede laget av befolkningen som også ønsker økt kjøpekraft? Hva er det riktig at venstresiden gjør?

SV bryr seg også om klimaprofilen og særlig omstilling av bilparken og transportsektoren. Balansegangen mellom utslippskutt med 2024-effekt ved hjelp av økt innblanding av biodrivstoff på den ene siden og for mye bruk av dårlig biodrivstoff med palmeolje er krevende.

I Stortinget i dag ble et forsiktig budsjett uten en kontroversiell retning, møtt av en sprikende kritikk fra en opposisjon opptatt av sine egne partipolitiske hjertesaker.

For er det en ting som gjelder både i år og i fremtiden:

På budsjettdagen er det ingen andre enn regjeringen selv som er inne på tanken om å heise flagget.