Denne replikken er et svar til Laila Makbouls kronikk «"Drittlandet" Saudi-Arabia».
Stipendiat Laila Makboul ønsker å nyansere det hun mener er et for ensidig bilde av det islamistiske regimet i Saudi-Arabia. Til tross for en nyansert språkdrakt gir innlegget inntrykk av å være ren propaganda for det saudiske regimet.
Som kilde på saudienes generøsitet baserer Makboul seg på den saudiskeide nyhetskanalen Al Arabiya, samt en kunngjøring fra det saudiske utenriksdepartementet.
Det bærende elementet i historiefortellingen er at Saudi-Arabia ikke tar imot flyktninger, men heller velger å integrere folk i arbeidslivet. Makboul skriver om landets syriske borgere at «i stedet for å registreres som flyktninger har de fått oppholdstillatelse eller utvidet visum, som gir dem rett til å arbeide og tilgang til gratis helsetjenester». Jeg tillater meg å holde tilbake min entusiasme.
LES OGSÅ: «Verstingland» valgt inn i FNs menneskerettighetsråd.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
Dødsstraff og kjønnsapartheid
Å jobbe som gjestearbeider i Saudi-Arabia er slett ingen dans på roser. For landets mange gjestearbeidere er livet kjennetegnet av hardt og elendig betalt arbeid, en status som er annenrangs både i anseelse og lovverk og reelt sett en lovløs tilstand der du daglig risikerer voldelige represalier fra både arbeidsgiver og politiet.
Organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har flere ganger slått alarm om sitasjonen i for landets gjestearbeidere. Blant annet ble 45 indonesiske hushjelper satt på dødscelle i 2013 for svært tvilsomme anklager.
Raif Badawi grunnla nettsiden 'Saudi Arabian Liberals' og ble dømt til ti år i fengsel og tusen piskeslag.
Foto: privat/AmnestyElendig behandling av gjestearbeidere er imidlertid ikke det eneste som preger menneskerettighetssituasjonen i regimet. Landets lovverk klassifiserer ateisme som terrorisme og straffer frafall fra islam med døden. Landet praktiserer streng kjønnsapartheid som forbyr kvinner grunnleggende rettigheter som å bevege seg offentlig uten en mannlig anstand og å kjøre bil. Offentlig klesvalg reguleres strengt. Landets metoder for avstraffing inkluderer korsfestelser, halshugging, amputasjon og steining.
LES OGSÅ: Drittlandet.
Halshugging og korsfestelse
Sivile og politiske rettigheter er så godt som ikke-eksisterende. Da Ali Al-Nimr som 17-åring deltok i en protest mot myndighetene, resulterte det i en idømmelse av både halshugging og påfølgende korsfestelse (da uten hode). For bloggeren Raif Badawi har hans penn ført til at han har blitt idømt 1000 piskeslag og 10 år i fengsel.
Saudi-Arabia er imidlertid ikke fornøyd med å holde undertrykkingen innenfor landets egne grenser. Gjennom finansiering av moskeer og aggressiv misjonsvirksomhet i utlandet har Saudi-Arabia lyktes i å gi sin ekstreme og konfliktsøkende islamistiske ideologi god spredning. Hvorvidt Saudi-Arabia direkte har finansiert terrorgruppen IS, er omstridt, men at de fungerer som levende ideologisk forbilde, er hevet over tvil.
Makboul imøtegår ikke det faktum at Saudi-Arabia ikke tar imot flyktninger samtidig som de har en ledig teltleir for tre millioner mennesker. Samtidig fortsetter Saudi-Arabia å være et av verdens aller mest undertrykkende regimer helt uten at det får konsekvenser. Det er langt verre enn at et par overskrifter i norske medier mangler nyanser.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.
